- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
37

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37

hyggelige tak og karnapper, som de ennu kan ses i stroket
nedover mot Festningen. Og i gatene strakte kulørte han»
delsskilt sig alenlangt utover fortauene. På Festningsplassen
ekserserte borgervæbningen på sin egen, gemyttlige måte —
det blev sagt at tjenestepikene bragte geværene til øvelses»
plassen. Det var også fra den der nede stasjonerte brand»
kanon at tre efter hverandre følgende skudd kunde forkynne
befolkningen at der et eller annet sted var utbrutt «stor
brand». Da blev der liv i maurtuen. Der kom lys i alle vin»
duer, og ut av portene sprang folk i alle slags farvede unifor»
mer — det var borgervæbningen — og gjennem gatene ilte
medlemmene av de forskjellige laug, murerne, malerne,
skredderne o. s. v. Alle hadde sin plass i brandvesenets
organisasjon.

Bare få hus hadde vann i sine kjøkkener. Vann måtte
hentes fra de store, firkantede kummer som vanligvis var
anbragt i gatekryssene. Her skyllet væten ofte utover i
større eller mindre dammer, hvilke gjerne av den yngste,
skøiteløpende ungdom blev benyttet som tumleplass om
vinteren.

Ved bryggene lå fartøiene fortøiet. men det var helt til
1875 forbudt å ha varme eller brenne lys ombord. Når solen
gikk ned, sank byens gater inn i et stumt mørke, hvori de
med lange mellemrum anbragte sørgmodige oljelamper for»
gjeves søkte å lyse op, og under disses sparsomme skinn
gjorde vekteren om nettene sine faste runder, ropende «hvad
klokken var slagen».

Det var den gamle, gode tid.

Men det skulde snart vise sig at der gjæret krefter i
ravnekroken og at en ny tid virkelig var slagen.

Den nye tid skulde for en vesentlig del rinne fra de unge
studerendes krets.

Studenterlivet — så nytt det enn var — artet sig dengang
på en måte som i mangt skiller sig fra studenterlivet i våre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free