- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
62

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62

i knapphullet, mens han oprømt i timevis snakket og ivrig
skrek op om politikk i nutid og fremtid.»

Når de kom kjørende for å hente Lie til turing og gil«
der, kunde det mere enn én gang hende, at denne vegret sig
ved å bli med. Han hadde jo sine forretninger, og alltid
var der en eller ånnen avisartikkel som lå og spøkte inne i
hans hjerne. «Du tør ikke for Thomasine, du tør ikke for
din kone,» sa de da gjerne. Når så fru Thomasine bakefter
beklaget sig over at de trodde at det var hennes skyld, så
svarte han bare: «Sa de det, du.» Han hadde ikke bemerket
det engang. Og det imponerte henne hoilig.

Midt i alt dette vekslende liv som for en stor del er
skildret dels i «Et Samliv» og dels i enkelte partier av «En
Malstrøm», kunde der så komme gamle venner på besøk.
Det kunde være Vinje eller det var Bjørnson, som fylte
huset med sin stemme — han utbredte sig således en aften
om planen til «Fiskerjenten» — eller Ole Bull, som på vir«
tuosmanér meldte sin ankomst pr. telegram. Det blev rene
fester når han tok frem fiolinen, — og svært hyggelig var
han. Men samtidig høist original. Næsten hver morgen be«
stemte han sig til å reise, hesten blev spent for og der blev
tatt en beveget avskjed. Men en stund efter kom han regel«
messig tilbake fra stasjonen: han hadde ombestemt sig og
vilde bli ennu nogen dager.

Sakfører Lie betraktedes der oppe på Kongsvinger nær«
mest som en «underlig skrue». Han snakket med Gud og
hvermann og satte byens borgere i forbauselse ved alle sine
ideer og innfall. 1 lang tid var det således hans tenner som
var det stående samtaleemne. Han hadde nemlig vondt i
en av sine mursterke jeksler og gikk engang han var i
Christiania, op til tannlæge Telander. Denne brakk to jern
på jekslen og bød så på toddy. Ved tilbakekomsten til
Kongsvinger vendte han sig til byens barber, som tillike
forrettet som tanntrekker. Men barberen våget enn ikke et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free