Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
91
Næste dag satt Jonas Lie og kone. billedhugger Mageisen
og jeg i en stor gammeldags vogn og rullet til Ostia. Vi var
alle riktig glade ved utsikten til atter å komme ut til havet,
for nu skjønte vi alle at det kunde vi så inderlig vel trenge til
efter i måneder å ha sett bare det grumsete, gule Tibersvann.
Og vi kom til Ostia. Der så ikke meget opmuntrende
ut. Det var selve melankolien i en docnde bys skikkelse.
Jeg husker en 6—7 eller måskje var det bare en 3—4 for*
falne hus bak en høi middelaldersmur. Hadde man våget sig
inn gjennem porten, kom man ut på en liten åpen plass,
hvor byens gebrekkelige, lettellelige hus lå og grundet over
verdens forgjengelighet, mens solen stekte mellem husveg*
gene og intet menneske var å se på den glovarme «piazza».
Imidlertid — et Osteria var der naturligvis, og da det var
opdaget, tok vi mot til oss og gikk inn. Det gjaldt nemlig
å tilforhandle oss noget vin til vårt medbragte måltid, som
vi hadde bestemt oss å nyde i den nærliggende pinjeskog.
Vår ankomst vakte ufortjent opmerksomhed Der samlet
sig — stille, som vokset de op av jorden — nogen menn og
kvinner av et lite hyggelig utseende og med påfallende grå=
dige trekk, og uaktet vi var tre nordmenn fra Norge, følte
vi oss lettet da vi med vårt bytte i god orden kunde trekke
oss ut av den befestede stad.
Der var deilig der inne i pinjeskogen. Summende varme,
men så stille og skyggefullt, og så luktet det så hjemlig av
harpiks og nåler ganske som en sommerdag i granskogene.
Og måltidet var fornøjelig. Jonas Lie var i strålende humør,
han fortalte sine beste historier eller lå og fantaserte som
cn musiker over snart ett, snart et annet tema, hentet fra
syd og nord, fra solen og Nordpolen — som hans vane var
når han befant sig vel. Så lod det: «Mot havet stunder jeg,
ja mot havet»–det var Jonas Lie som kommanderte
opbrudd. Vi hadde nemlig et godt stykke vei for oss før
vi nåddc helt ut i havstokken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
