Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
Først førte den gamle antikke vei i snorlig linje og med
sin uslitelige brolegning et langt stykke gjennem pinjesko«
gen, inntil sandbankene begynte. Det hadde gått raskt
under skyggen av de bredkronede pinjer — verre blev det
da vi kom ut i solsteken og måtte stavre i den løse sanden,
banke op og banke ned. Hver gang vi kom op på toppen
av en av disse runde dyner, trodde vi å ha havet for oss i
hele dets majestæt. Men der var alltid en igjen, og atter
en, så det gjaldt å være «havkjær» for å holde det gående
i den glohete sand. Plutselig hørte vi bruset av sugdraget
på den flate strand, som altså ikke kunde være langt borte.
Men mens vi andre tok hvil i den glade bevissthet at målet
var nær, tok Jonas Lie syvmilstøvler på og la i vei, som
om der hverken var glohet sand eller glohet sol.
F.n stund efter ruslet vi andre videre, og endelig stod vi
på den siste banken med Middelhavet skinnende foran oss.
Jonas Lie stod allerede nede i fjæren, ytterst ute, hvor
dønningene plutselig reiste sig som glassgrønne hvelv og
efterpå fosset innover den flate strand med lange skum«
striper. Da jeg kom ned til ham så jeg at han drakk sjø«
vann av sin hule hånd.
«Trenger du det også innvendig?» spurte jeg.
«A, det er deilig» — svarte han og slubret i sig — «deilig,
prøv bare.»
• Vi tilbragte mange timer der nede i fjæren, og da vi
sent om kvelden kom tilbake til Rom, hadde vi atter en
fornemmelse av havstrilenaturen i oss.
Kuren var probat. I de følgende dager skrev Jonas Lie
sin sang til tusenårsfcstcn.»1
— Om sommeren tok Lies ophold i den lille bjergby
«Rocca di Papa» i Albanerbjergene. Man reiste først til
Tivoli, hvorfra turen videre foregikk pr. esel. Det var et
1 «Her ligger Haraldshaug sjunken oß graa — vcirhaardt fra Fædrenes
dage . . .» (18. juli 1872. Sc «Digte».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
