Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
95
Johan Bøgh forteller følgende karakteristiske episode fra
landopholdet i Albanerbjergene:1
«Det var oppe i Rocca di Papa, en riktig snurrig — eller
for å tale estetisk — malerisk fjellby høit oppe i Albaner*
bjergene, med gater så steile, at man risikerte å skrape sin
nese, dersom man var så uforsiktig å gå noget foroverbøiet.
Lies, nogen dansker og jeg hadde tatt sommerkvarter der
oppe. Vi bodde i et «Palazzo» som Overbech, den berømte
nazarener og fromme katolikk, hadde bygget, og som nu av
en kvinnelig slektning blev leiet ut ti! slike kjettere som vi.
Dansken Pietro Krohn og jeg, som var kontubernaler, bodde
i selve mesterens atelier.
Vi fikk i sommerens løp nu og da besøk derut av skan*
dinaviske venner. Det er fra et sådant jeg har følgende
erindring.
En dag da jeg var et ærend inne i Rom, møtte jeg to
elskverdige, unge arkitekter, som jeg tidligere på året hadde
vært adskillig sammen med, og da de nu gikk og svedet inne
i byens gater, bad jeg dem ut til oss i bjergene. Den ene
var, så vidt jeg husker, fra Stockholm, den annen var finne
og hadde hjemme i Helsingfors.
Det var dyktige folk begge to, men utenfor sitt egentlige
fag var de meget uskyldige. Det lot til at de var kommet
like fra akademiklassene hodekulls ut i verden. Hvad som
beveget sig utenfor arkitekturen, var dem fullstendig like*
gyldig. Begeistrede for sin kunst, energiske i sine studier,
ensidige i sine interesser med unge fagfolks urokkelige tro
på at «kunstens gjenfødelse» ene og alene kan og bor komme
fra deres kunstretning, var de tillike, som sagt, såre elsk*
verdige mennesker.
De kjente ikke Jonas Lie og hadde naturligvis ikke lest
en linje av ham. Tegner og Runeberg var nok de eneste lit*
teraturnavn de respekterte ved siden av verdens store arki*
1 «Samtiden», nov. 1893.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
