Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
119
i
hadde gått i sin nor«
male gjenge, hadde er«
hvervet sig en ikke
ubetydelig formue.
«Galt, men over»
raskende!» bemerket
han engang til Björn
Bjørnson, da han for
en oversettelse til hol»
landsk som erstatning
for honorar fikk sig
tilstillet en tynn gull»
kjede. Og fra England
og Frankrike mottok
han enn ikke et fri»
eksemplar.
Det var i det litte»
rære røveris tid.
Hans vekst hadde
vært som et av disse
trær på kysten, som stormen har faret med, men som nettop
derfor er blitt så seigt, så knudret og lodig i veden. Hans
utviklingslinje lå ikke så åpent og enkelt i dagen som en
Bjørnsons, som alitid bares frem av demokratiet og den
nasjonale bondebevegelse, eller en Ibsens, som helt fra sine
apotckerär med en poets genialitet sinnrikt forstod å opløse
og sammenblande de forskjelligste fine stoffer i klare
reagensrør. Lies natur levde og utviklet sig så å si på en
ubevisst bevissthetens naturgrunn. Han er av dem som må
forståes — og de, som forstår ham, forstår ham også, når
han for mange kan synes helt uforståelig.
Malerinnen Kitty Kielland, som i årrekker vanket i Lies
hjem, skrev herom: «En rar Ting er der ved Jonas Lie.
som jeg aldrig har mødt hos nogen anden. Vi Mennesker
Pari> itlj.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
