- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
125

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

125

Naturligvis var Hs. Maj.’s Ønske for mig en Befaling og
nu har jeg udfort den. Hvad Kongens Mening er, om han
har nogen speciel Anvendelse for Dig o. s. v. derom har jeg
ingen Ahnelse; jeg har kun at udfore det mig overdragne
Hverv. Vil Du, inden Du giver noget bestemt Ja eller Nej,
underhandle videre om Sagen, stiller det sig naturligvis gan»
ske aabent om Du vil træde direkte i Berøring med Hs. Maj.
eller om hvad Du har at sige er af saa lidet confidentiel
Art, at Du ønsker at lade det gaa gjennem mig. For et
Svar om, at Du har modtaget rigtigt disse Linjer, vil jeg i
ethvert Tilfælde være Dig forbunden.

Hils saa Din Frue ærbødigst fra mig og naar Du ser min
kjære, kjære Ven Walter Runeberg og hans Frue maa Du
ogsaa hilse dem. Hos mig staar Alt vel til.

Din hengivne

L. Dietrichson.

Paris 27. Marts 1884.

Kjære Lorentz Dietrichson!

Dit Brev overraskede mig og gav mig meget at tænke
paa. saa jeg lod det ligge i hele Gaar, - og nu vil jeg forst
og fremst bede Dig takke Hs. Maj. hjertelig og paa bedste
Maade fremføre, hvor hoilig jeg føier mig æret ved hans
Udtalelser om mig og min Digtning — og dette, om muligt,
øget ved at ogsaa Dronningen har vist den sin Interesse.

At flytte hjem? — jo mere jeg tænker paa det, desto
mere umuligt synes det mig. Det er næsten, som jeg maatte
give op min Digtning med det samme. Midt i en hel Udvik»
ling, som jeg underlig nok er naat til ved de femti Aar,
lever jeg herude uforstyrret og væsentlig for — man kunde
kalde det for Kunsten, jeg kalder det nu for at faa udvidet
min Horizont. Hver Tidens Idé, som slaar mig, alt stort
eller skjønt, jeg møder, kan jeg her uhindret helt ud for»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free