- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
136

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

Bjørnson og Lie bodde, som nevnt, ikke langt fra hin«
ånnen — og Strindberg var heller ikke langt borte (i Avenue
de Neuilly). De to første var som store barn, når de. som
Bjørnson sa, «slapp løs på egen hånd». Ikke for intet er
professoren i «Geografi og Kjærlighed» delvis et billede
av Lie.

En dag hadde Jonas Lie fått den idé, at han herefter
alitid vilde ha en Louistd’or (20 francs) i sin portemoné. Hvis
han for eksempel fait om på gatçn, vilde folk straks opdage,
at han var en gentleman. Da Bjørnson om eftermiddagen
kom op på sin vanlige visitt, fikk han oieblikkelig et langt
foredrag herom. «Du skal alitid ha penger på dig — alltid
et gullstykke. Pokker vet hvad der kan hende! Hvis du
finnes død på gaten, så skal der ligge en Louis«d’or i din
lomme. Det er gentlemanlike — alt annet er uanstendig for
folk som oss!» Bjørnson blev slått av idéen og da han kom
hjem, sa han: «Hor her, Karoline, Jonas sier at jeg alltid
skal ha et gullstykke i lommen. Hvis jeg styrter om på
gaten, så skal der finnes et 20«franesstykke i gull hos mig.
Det er gentlemanlike.» «Hvad for noget?» utbrøt fru Bjørn«
son. «Hvis Jonas setter dig op får dere ikke lov til å om«
gåes.» Da Bjørnson hørte de ord. rev han på sig hatten
og styrtet op til Lie som et troll av fornoielse. Han brølte
av latter mens han gjengav hennes ultimatum.

Noget senere var Bjørnson og Lie kommet overens med
en islandsk journalist, Gunløgsen, om å spise middag på
den bekjente og dyre restaurant Marguery. Gunløgsen var
en gammel, rutinert pariser for hvem det «å spise i byen»
var en dagligdags ting. De to diktere var imidlertid såre
lite kafévante, men de gledet sig umåtelig: de hadde jo
hver sitt blanke 20«francsstykkc å rutte med. Gunløgsen
var den som bestemte menyen, han forlangte rett efter rett,
idet han begynte med hors=♂oeuvres, dernæst suppe, så fisk
o. s. v. Da de efter en lang spisen var kommet til steken

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free