- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
144

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

144

tid hoflige og tilgav ham med et smil hans idelige, begei«
strede uttalelser om tyskerne.

— Det var med andre ord så godt som hele det kunst«
neriske Norden som i disse år sivet gjennem det Lieske
pariserhjem — Grieg, Chr. Sinding. Werenskiold, Garborg,
Obstfelder, Kinck, Bojer, Thiis, Nils Kjær, foruten alle de
yngre malere med Munch, Wenzel. Segelcke, Visdal, Harriet
Backer og Kitty Kielland i spissen. En dag var det Georg
Brandes eller professor Vilhelm Andersen som dukket op, en
ånnen gang Schandorph eller det var nogen av de danske
malere som Krøyer, Viggo Johansen, Ankers. Loeher, WiU
lumsen.

Sent en aften ringte det på entréen. Det var Herman
Bang. som var en omgangsvenn av Lie. Han kom fra teatret
hvor han hadde instruert madame Réjane. Han var opspilt
og nervøs og følte det som sin plikt straks å vise Lie hvor«
dan han hele denne aften hadde arbeidet. Han spilte så å
si stykket — det var visstnok «Et Dukkehjem» — for oss.
og han gjorde det med en slik iver, at da teppet gikk ned
for siste akt, lå samtlige stuens malerier til fru Lies forfer«
delse spredt om over hele gulvet. «Ja, det var en begeistret
sjel,» sa Lie da han var gått. «Huff ja,» svarte fru Lie, «jeg
synes bare der får være grenser for teaterbegeistring.»

Til tross for de i politikken rådende divergenser hersket
der det beste forhold mellem norske og svenske kunstnere.
Hos Lie samledes de ofte. og finnene sluttet sig til — Edel«
felt, Juhani Aho (Brofeldt) og Runeberg, Victoria Benedikt«
son (Ernst Ahlgren), Nordensvan, Levertin, Gejerstam, Ola
Hansson o. fl.

Det er neppe for meget sagt at det dengang var samlet
mere nordisk åndskultur i Paris enn i selve Norden. Og det
vil forstås, at Lie av den grunn aldri kom utenfor — til
tross for de mange års fravær fra Norge. Hans bøker bc«
holdt sin hjemlige duft og farve.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free