- Project Runeberg -  Johan Sebastian Welhaven /
22

(1909) [MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skruva maal, .,den egte poetiske resignation, der
bringer smerten til at dulme og opløse sig i
vemod". Med desse ordi er grunntonen gjeven til den
mollklang, som det meste og mest sermerkte av
Welhavens dikting er stillt i.

Dikti byrjar med ei rad med barndomsminne,
som lian kallar barneleikar, sjæli hans søkjer
attende til den sorglause uskuld i gutedagarne, men
dei vaksne tankar blandar seg med minni, og
skildringi av leikarne vert mest utan han veit av det
til bilæte paa faafengdi i alt menneskjelegt stræv
og paa det stutte liv, som er illusjonarne laga, —
han byggjer korthus, gled seg yver, korleis den eine
høgdi reiser seg yver hi, men som gleda er paa
det høgaste, kjem eit vindkast og bles herlegdoinen
i koll; han lagar snømenner, — han hev alt
ferdig ei lieil rad, staute stend dei der med augo av
kol og eit kosteskaft til spjot, — imorgon skal
slaget staa, — daa losnar vatni i himmelen, og
dei gjæve kjemporne dett i koll.

Ein tarv berre blada i denne diktsamlingi, kvar
augneblinken finn ein bleike ord, som ber bod fraa
ei sjæl, der døyvd verk er det raadande huglaget:
tunglynde draumar — milde tonar — ank fraa
havet — det dimme blaa — taareskuming osb.

Naturi hev eit stort rom i dikti, men det er
ikkje den naturi han til kvardags hev fyre augo,
som liver i versi hans, det er vestlandet, som fraa
barnedagarne hev vorte ein part av sjæli hans,
som stødt stig tram for det indre auga; det er det
same landskap, som me kjenner fraa innleidingi
til „Norges Dæmringu, — Bergensfjordarne med
den sterke motsetningi millom det ville, hjartelause
ijellet og den blide, milde dalen, og ogso her
løyser motsetningi seg upp i tunglynde, so naturi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:42:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jswelhaven/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free