- Project Runeberg -  Johan Sebastian Welhaven /
23

(1909) [MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vert dregi inn i den daamen, som raader gjenom
heile diktsamlingi.

Dette tunglyndet er likevel endaa meir eit
aal-ment lag og ei kunstlæra enn sjæleleg sjølvrøynsla;
men det skulde snart laa eit beiskt livsinnhald.

Som Welhaven i det heile hadde livt paa
skuggesida og mot den raadande vind, soleis hadde
han heller ikkje vore heppen i det inderlegaste av
alle høve i mannalivet — det millom mann og
kvinna. I den fyrste diktsamlingi hans linn me
spor til i minsto tvo ungdomselskar, som det gjekk
gale med; men den store kjærleiken hans var Ida
Kierulf — hennar bilæte trengde burt alle dei hine
smaatt um senn. Galdt det henne, kvarv dei burt
alle dei umsyn, som elles kunde gjera det vaagalt
for han aa binda lagnaden for eit anna menneskje
til sitt eige tvilsame borgarlege tilvære.

Stutt og syrgjeleg var kjærleikssoga til
Welhaven. Alt i 1837 hadde han vorte kjend med
Ida, men det var likevel fyrst i dei komande aari,
at kjensla hans voks til ei urikkeleg vissa um, at
her og ingen annan stad laag lukkelandet hans.
Huglyndet hennar ser det ut til, hev vore stillt i
same tonelag som Welhavens sjæl. Stillferdigt
ynde laag yver henne, og sjælfulle var dei djupe
blaa augo; men ho hadde ein lin og veik kropp,
so det vart noko tunglyndt og kløkkjande yver
vænleiken hennar. Vinteren 1839 -40 vart dei
trulova; men folket hennar vilde ikkje vita noko
av dette; etter vanlegt foreldresyn var han nok
heller ikkje noko ynskjegifte. Han var no yver
30 aar gamall og hadde plent ingenting aa liva
av; for ei diktsamling kvart ljorde aaret, nokre
fyrelesingar, sume heimetimar med gutar hadde
knapt strokke til aa gjeva han turre brødet,
penge-stellet hans var verre enn nokon gong fyrr, og voni

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:42:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jswelhaven/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free