Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stille som en smykket Kirke
efter sluttet Aftensang,
laae den solbelyste Vang
under høie Hængebirt«e.
Længe vandrede vi tause
mellem disse fagre Trce’r,
og vi standsed ofte der,
grebne af Naturens Pause.
Selv i Lykken, selv paa Grunden,
hvor vort Livs Kjerminders groe,
var, ved Egnens matte Ro,
Hjertets Lyst i Vemod svunden.
Men da Suk sra Fjeldeliell
gjennem alle Lunde gik,
og da Løvet for vort Blik
spredtes paa de dunkle Stier,
da blev Egnens tause Dvaslen
mellem Glædesliv og Gys
i en varm Erindrings Lys
stillet klarere for Sjeleri.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>