- Project Runeberg -  Julegodter for Børn /
31

(1892) [MARC] - Tema: Christmas, Children's books
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

mig en glad overraskelse. De reiste
altsaa, og Pukki fik stundom sidde i slæden,
men i regelen sprang han efter. Det var
en reise paa 48 mil, mange steder gjennem
store skoge. Saa hændte det en
maaneklar vinternat i en saadan stor skog paa
grænsen mellem Virdois og Alavo, at
Pukki sprang efter, mens hans beskytter
sov i slæden med pelskraven op over
ørene; thi det var bitterlig koldt.
Skydsgutten kjørte og syntes nok, at han hørte
noget i skogen; men hvad skulde vel han
bryde sig om det? Man hører saa mange
underlige lyd i skogen om natten; snart
knager det i en furu, snart hyler en ulv
efter rov. Skydskaren kjørte paa. Da
de kom til gjestgivergaarden, vaagnede
han, som skulde passe paa hunden. —
«Missa koira on? Hvor er hunden?» —
«Susi vei, ulven tog den,» svarte skydsgutten
ligegyldig; for det var han saa vant med
i skogbygderne.

Min ven, som skulde beskytte Pukki,
blev meget lei og vilde vende om for at
søge efter ham. Men gaardens folk for
sikrede, at det ikke vilde nytte til noget,
og saa fortsattes reisen uden Pukki. Alt
dette fik jeg først vide ved tilbagekomsten
til Helsingfors.

Nu ved jo ingen rigtig, hvorledes
min stakkars Pukki endte sit paa samme
tid saa tyvagtige og ærlige, trofaste liv.
Men jeg forestiller mig, at han ikke
bukkede under uden efter et heltemodigt
forsvar. Jeg havde seet ham seire over
meget større hunde end han selv, og jeg
er aldeles vis paa, at det maa have været
en stor flok ulve, som har anfaldt ham
fra alle sider.

Da maatte jo tilslut den tapreste falde
for overmagten. Og at Pukki faldt med
ære, det er saa sikkert, som at han blev
meget savnet af alle sine bekjendte —
undtagen kokkepiger og katte.

Børnene fældte ofte taarer ved
slutningen af Pukkis vise, nåar den beskrev,
hvorledes

«Pukki han stred som en tapper soldat,
Vauvau …
Og saa blev han endda ulvemad.»


Og det sidste vauvauedivau blev
sunget med sørgelig tone, saa man syntes at
høre Pukkis farvel til alle hans venner
og uvenner her i denne elendige verden.

        

Gardist numer 6. En aften kom
jeg hjem med en liden tre ugers lysebrun
hvalp af støverrace. Han var saa koselig
og rund, at børnene blev ude af sig selv af
henrykkelse; de madede ham med
skorpestykker i melk og lagde ham omsorgsfuldt
i en dukkeseng. «Han er saa pudsig,»
sagde de, nåar hans smaa øine lukkede
sig under deres venlige omsorg. Og
saaledes gik det til, at den sjeldne skat kom
til at hede Tusse (pudsig heder paa svensk
tussig). Det var ikke nok med egen seng,
han skulde ogsaa have eget værelse i en
krog af barnekammeret, og hele værelset
kaldtes efter ham «Tusses kammer».

Da Tusse var tre-fire maaneder
gammel, hændte der ham et saa utroligt
eventyr, at der dengang taltes om det næsten
i hele byen, og det blev den merkeligste
begivenhed i Tusses liv. Læg merke til,
at jeg forteller en virkelig tildragelse!

Det er nu mere end 30 aar siden.
I julen 1858 havde vi i Helsingfors streng
kulde. Juledag spurgte børnene: «Hvor
er Tusse?» Jo, der var nogen, som havde
seet ham lege med andre hunde paa gaden;
men siden havde man ikke seet noget til
ham. Vi var budne ud til middag. Da
vi kom hjem, gjentoges det samme
spørgsmaal; men Tusse var borte. Ligesaa
anden juledag og tredje juledag. Børnene
græd; jeg satte et avertissement ind i
aviserne: «God findeløn» o. s. v. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:44:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/julegodter/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free