- Project Runeberg -  Kants Fornuftkritik og En Soirée dansante /
6

(1878) Author: Hans Jæger, Gunnar Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

behøver at have nogen aarsag, eller at denne aarsag, om den
gives, absolut maa være enten os selv eller de gjenstande, vi
anskuer, saa kan vi naturligvis heller ikke vide, om de
anskuede gjenstande kun existerer i vor anskuelse, eller om de
tillige exister, hvad enten vi anskuer dem eller ikke. Da nu,
som ovenfor vist, alt, hvad vi erfarer, anskues, og vi om
anskuelser altsaa ikke ved, hvorvidt de tillige er i og for sig
existerende gjenstande, saa faar vi ialfald for det første gaa
ud fra det, vi ved, nemlig, at de ydre gjenstande saavel som
rummet, hvori de er, existerer i vor anskuelse. Nu anskues
alle ydre erfaringsobjekter — i modsætning til de indre
erfaringsobjekter: vore egne tilstande — i rummet; vi kan ikke
anskue noget udenfor os uden som værende i rummet. Hvis
vi altsaa ikke havde rumsanskuelsen, vilde vi overhovedet ikke
kunne anskue ydre gjenstande, og vor evne til ydre anskuelser
er altsaa betinget af rumsanskuelsen. Er anskuelsesevnen i
virksomhed, anskuer den alt i rumform, og rummet er altsaa
kun den form, hvori vi overhovedet anskuer ydre gjenstande.
Men er rummet formen for vor anskuelsesevne, saa ej- det
ikke noget objektivt, selv ofn det, at vi anskuer gjenstande i
denne form, muligvis har en objektiv aarsag. Hvis altsaa det,
at vi anskuer ydre gjenstande i rummet, har sin aarsag, saa
er denne aarsag ialfald ikke at søge i de anskuede gjenstande,
da disse existerer i rummet, og rummet kun existerer,
forsaa-vidt som anskuelsesevnen er i virksomhed, men i noget
udenfor — sit venia verbo — anskuelsen liggende. De i rummet
existerende gjenstande er altsaa kun anskuelser eller — som
vi senere kommer til at kalde dem — forestillinger.

Er synssansen eller evnen til nødvendige anskuelser i en
bestemt tilstand, saa haves en anskuelse. Men først idet jeg
anskuer mig selv som værende i denne tilstand, bliver jeg mig
denne anskuelse bevidst; først naar jeg anskuer mig selv, kan
jeg saa at sige stille gjenstanden for mig og forestille mig
den. Nu kan jeg kun anskue mig selv som værende i tiden;
jeg kan ikke forestille mig mig selv som værende udenfor
tiden. Hvis jeg altsaa ikke havde tidsforestillingen, saa vilde
jeg overhovedet ikke kunne forestille mig selv og dermed

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:25:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kantsfor/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free