- Project Runeberg -  Karen og Nils /
13

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

Nils hører bare på et øre og det vender ifrå ham, det er som
med dig. Du går ikke, Nils.

Han skal gå, Slarken. Jeg vil ha fred i mitt hus.

Nils er ingen slark eller slusk, som du sier. Du veit lige godt
som jeg, at han er en dyktig og ordentlig kar, sa Karen tappert.

Du skulde styre munnen din litt, mann, sa hans mor, gamle
Karen Nordland. Har du gløymd, at far din var frå en grå hytte
borti Asen? Ær far din som en god far og dyktig og av heile
bygden aktet mann. Jeg måtte tvinge mig fram, som Karen gjør
nu, men forældra mine gav sig da, da de forstod alvor. Det er sant,
at eldste dotter på Nordland er en av Skogns gjævaste veikjer, hun
får efter lov og gammel hevd Nordland som det står med bu og
budskap og enda meire, og våkan (barna) som ikke er voksne ennu
får likt imot. Men om Karen fikk en rik Sole, som kom med penger
og mange lass, men var en sabb, som lot alt ryke bort til ingenting
var verre. Jeg er gammel, jeg har sett meire enn Nordland bli for-
lite, og jeg har sett mindre enn Nordland bli fuldelig nok og i over-
flod.

Du er gammel mor, og går i barndøme. Du trur visst, at even-
tyret om Espen Askeladd er sant du. Vi skal greie dette vi. Idag
gjør du klokest i å gå i kårstua di.

Nei, nu går du for vidt, mann. Jeg trudde ikke å leve den dag
da jeg vart vist ut av den stue, hvor jeg hadde fødd og fostret dig og
sammen med din far strevd og styrt til du fikk det, og velsignelse
dertil. Du løp ifra dig sjøl idag mann. Du brukte ord, som skar sig
Så langt inn i hjertene både på Karen og på småsøstrene hennes, at
de aldri gløimer det. Små gryter har også ører, skal jeg si dig. Her
har vært et sedelig hus og en fredens heim på Nordland. Du må
bruke høvelige ord.

Jeg bruker ord som høvet er til. Jeg ber dig gå, kar, gå og vis
dig aldri for våre øine oftere her på Nordland.

Jaja, vi går begge vi, Nils. Jeg går med dig, sålenge det er liv
i mig, sa Karen.

Nils reiste sig. Dokk fæ låvå vel og takk og ære for mig da, sa
Nils og gikk.

Du må vente bortpå veien. Jeg kommer, æg au, sa Karen.

Ja vent til dommedag, din slark. Veikja kjem itj, vær trygg
på det.

Stenger du døren for mig, far?

Ja, forbi mig slipper du ikke.

Men døren på Nordland blir vel ikke stengt til dommedag?

Man ska høire mye, før ørene dætt tå. Du er fortrolla av dette
Vassbygdtrolle. Fat dig nu og vær snild veikje.

Jeg er vel nødd til det da — sålenge.

Gamle Karen reiste sig og gikk mot døren.

Da kjæm an på enden da — er et gammelt ordsprog. Det kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free