- Project Runeberg -  Karen og Nils /
26

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26

det uten hjelp. De hadde møie med å holde øinene åpne efter 2 net-
ters våking.

Over Bynesskogen hadde ikke søvnigheten vært så tung. De
hadde pratet. Karen var stram og sterk i elskov. Hun hadde sin
fars stålvilje.

Du må ikke græme dig så fælt over far. Han er snild og meget
sjelden sint, nesten ikke en gang om året. Han er ikke av de sure;
som går og gnæg daglig. Du skal se, far blir god å ha for oss med
tiden. Han trudde han skulde vinne over mig, men jeg skal vinne
på ham. Jeg er så sikker. Jeg er alltid så sikker, Nils.

Er du sinna en gang om året du, sa Nils smilende og spøkende.

Ja skanskje, men slett ikke oftere. Alle sier at jeg likner far.
På sætren ærtet Rasmus opi Hauja mig sint. Han var gutt og et år
eldre. Men trur du ikke, jeg veltet ham som en potetsekk. Men da
var jeg så sint, at jeg skjalv bakefter.

Natten var gått hyggelig. Ova Eli la månen kvitt laken over
bygden, og da de kom neri byens gater, vekket de morgenrødmen
opi åsene over Malvik og Strinden. Den gjød sig med ro og vel-
signede løfter over Karen Nordland som hadde en utpreget fin
natursans. Nils imponertes av de høge hus og de mange hus med
de mange farger.

Hos Eilifsen var de oppe, for mannen skulde være på bryggen KL. 7.
Han og hans hus kjente godt igjen Nils, men Karen kjente de ikke.

Det er eldste datter på Nordland, sa Nils med brej følelse Du
har fått fint følge da, Nils, sa farbror. — Aja, det går nu — forsåvidt,
sa Nils trygt. Eilifsen så forskende på dem begge. De vart om 1/2
times satt tilbords og fikk et meget godt byens måltid, smørrebrød
med pålegg av kjøtt, pølse og egg — og ekstra god kaffe, men
med tynnere fløte enn de var vant med. Dette var før Beelsebub
sendte separatorer og bygdemeierier og margarinfabrikker utover
bygdene.

Vi får nok be om å få sove en tid, før vi utretter noget, sa Nils.
Vi har gått våkne med tunge bører i to netter.

I 2 netter au, sa Eilifsen. Det er nu bare 1 natts marsj fra Skogn
til Trondhjem beinveien. Det stusset både Eilifsen og hans hustru
over. Det er da en underlig reise det da, tenkte de begge ens.

Karen vil vel helst få låne en seng. Jeg kan sove hvor det er
nu, gjerne om det var uti gaten. — Ja, vi har 4 kammers, sa mada-
men, så de skal få sove, og det godt. — Ja, får vi 2 kammers tillåns
utover dagen, så er det fullt nok for oss, sa Nils. — De må ha takk og
ære for de er så snild mot mig som er ukjent, sa Karen.

Du er av godt folk, og skal være hjertens velkommen hos

Du er av godt folk, veikje, og skal være hjertens velkommen hos
oss. Gå straks tilsengs, sov godt og drøim om hinannen, sa Eilif-
sen. Men da vart Karen så sprutende rød, at alle la merke til det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free