Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39
Domprosten gjorde et slag over gulvet og stilte sig foran presten.
Jeg vier dem, sa han. Jer er snart 80 år og tenker ikke da å
søke bort fra Trondhjems domkirke, sa han lunt smilende, og av-
sette mig gjør de neppe. Det eneste er at de kan henge mig. Min
venn biskopen skal nok også klares. La oss se, det er lørdag, imor-
gen lyser min kapellan for dem, og mandag skal verden få se ett
lykkelig par.
Karen reiste sig som båret av usynlige gledesmakter, gikk bort
til prosten, rakte ham hånden og takket med en følelse som gikk
gjennem både gulv og tak og grep de geistlige herrer dypt. De hadde
ikke oplevet slikt før. Nils var barnslig glad og takket prosten
traust så det gjorde vondt.
Det var artig å høre på de store, når de desputerte, sa han siden
til Eilifsen. Det er vel en høg lære denne prestelæra, når de kan
legge ut sån.
Søndag ved høgmessen i Domkirken lyste kapellanen for Nils
Eidsliplassen og Karen Nordland. Karen tykte englene sang, og
hennes tanker og liv svevet. Nils så sig brei og krønsk omkring.
Hør nå godt etter, godtfolk, tenkte han og var strålende glad. Nu
kan gamle Nordland komme, så skal han få svart på kvitt for at me
er like gifte som han. Nu er det bergveggen for”n.
Mandag vigde domprosten dem og holdt en brurtale så varm
og høgtidelig som om han vigde et kongepar. Inderlig, åndsfylt og
dypt tenkt og følt, dvelte han ved at et vigd ektepar av kirkens Herre
var lignet med Kristi samvekst med menigheten her og hisset. Ekte-
skapet var høgt, dypt og breit vokset frem av menneskenes vesen
og for tid og evighet velsignet i verden av dens skaper som oprett-
holdt ekteskapet. Dette var en av de sterkeste og vakreste makter
i verdens liv.
Karen satte liv og tanke trygt på kirkens velsignelse, og var så
rolig. Nils var glad og brei og næret og kjente bølgene fra Gud og
prosten og Karen. Han grunnet ikke noe på dette. Men det var
lell noe han aldri hadde oplevet. Og så var Karen hans. Ingen
makt kunde nu skille dem. Hurra! ropte det inni Nils. No er det
berre å ta fatt. Og det ska gjørest så det spørs, tenkte han.
Prosten ska ha sju dala, sa han. Værfar ga au sju.
Har du råd til så meget, sa prosten.
Ja, råd. Me hi pæng begge, og begge skal tene pæng no, for
no fæ me armslag. Og Wexelsen skal ha 3 daler, kanskje meir, når
mæ få områd oss. For det var han som vand på prosten.
De gikk til Wexelsen, som Nils bød tre daler. i
Nei, jeg har intet lovlig krav på dig, Nils. Nei, nei så meget og, —
er du stormende gal, gutt!
Wexelsen ska ha det. For det er dæg mæ hi å takk for at mæ
no er gift, og vel gift. Nei, du skuld hørt prosten som han la ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
