- Project Runeberg -  Karen og Nils /
58

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

Nei, er du alt der da, Karen. Står no på med dig? Du er på
gråten.

Jeg har funnet far, sa Karen, og gråt av glede.

Og æg hi funnet att dotter mi, sa Nordland med brusten røst.

Nei, hvad sier De! Gudskjelov så bli det godt igjen som har vært

Karens sår. Jeg har godt skjønt det. Gi nu hinannen hånden far og
datter, og slå en strek over alt sårt og vondt fra før, sa madamen.

De gav hinannen hendene. Karen holdt sig varmt inntil hans
barm og gråt ut 2 års sorg og lengsel. Nordland var ikke bedre kar
han heller — han gråt, så godt den sterke berggubbe kunde det. Mot-
stand var fåfengt. De fikk ikke ord for sig.

Begge, både Nils og Karen, er så bra og strevsomme folk, som
bare få unge mennesker kan måle sig med. Men jeg forstår så godt
motstanden mot dette rare ekteskapet. Foreldre krever tryggheit
for sitt barn, sa madam Notf. Jeg hadde vel gjort det samme, om
jeg hadde hatt en datter på Karens unge veie. Og din Karen gjør det
samme når du blir gammel, hvis din datter går dine veie. Ungdom-
men er sån, og alderdommen er sån, har alltid vært det og blir det
til verdens ende. Men nu skal jeg si dig, Nordland, at jeg har deres
bankbok på godt 1700 kr., og enda har de kjøpt og betalt endel de
trengte. Jeg vilde ikke ønsket mig bedre datter og svigersønn enn
Karen og Nils, om jeg hadde hatt en datter.

Ja, dette er skjedd, og det er onderlig for mine auå, sa Nordland.

Sett Dem inni sofaen i rummet her innenfor. Herute kommer
ofte folk, sa madamen. Karen må først gå i butikken. Vi har ikke
alt vi trøng for dagen her i byen som på landet, skal jeg si Dem. Hun
skifter på «du» og «De ». — De reiser vel ikke fra byen idag, Nordland.
Vi har god plass for Karens far natten over og lengere med. Nu må
dere 3 greie alt som har vært dere imellem. Jeg vil gjerne opleve
dette mirakel.

Nils hadde vært heime til middag og kom alltid straks for å gjøre
ifra sig ved- og ordenshold i gården, før han gikk til skolearbeidet.
Den kveld skulde han dessuten også utrette noe hos kjøbmann Hor-
nemann.

Karen gikk i butikken. Lisla basket energisk op i madamens
seng efter en god eftaslur. Madam Noff måtte borti sengen til henne
og fikk de hverdagslige knubs.

Er no dette Karens bå”n, sa Nordland.

Ja, her er hun. En svær dundre efter alderen, og så morsom.
Hun er alt mitt liv, og fars og mors også.

Ånei, så foronderli det kan gå i denne verden! Ho er ban-bane
vårt da? Dette er visst nåkkå hellig frå himmelen. Han turde
nesten ikke nærme sig barnet. Men han så med alt sitt livs ånde på
henne. Madam Noff hjalp ham. Ungdom og alderdom var blyge.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free