Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fl
tatt makten fra formene, substantiver var skrevet med små boksta-
ver, adjektiver, verber ofte med stort.
Nei, nu må jeg efter riset. Du veit da bedre. Dette er bare
tross av dig, stygge unge du er, men riset skal nok plukke trollskapen
ut av kanaljen.
Å, Karen omforladelse. Æg ska alder gjårrå det mer. Det er di
forman æg hi tungt for, veit au. .+.
Karen lo og støtte muntert borti ungen. Men han fikk mange
stygge feil og et rødt 4-siffer under sitt dikterverk. Det va så godt
å skrive om Skogn at jeg glømt av bokstaven, sa Nils. Han hadde
gjort rett for blang 1.
Den minste skulde til dåpen. Hun var alt 3 måneder gammel
og kjente alle i huset og var ødsel med smil og utstrakte armer mot
alle sine. Lilsla vilde eie henne aleine. Foreldrene til Karen og Nils
kom og forøvrig de samme gjester som ved Marit Annes dåp. Karen
gav Nils et blikk, som ingen ænset uten han.
Me brukte op begge morans navn første gongen. No er det den
gamle veien til bestemødran, og det er her 4, Så me hi godt å vælj ti,
sa Nils. No veit de al at Karen æ verdens vakreste navn. Og det æ
få trønderheimar som itj hi e& Karen. Karen bestemor di va stram
og Karen mi bær hennes namn. Den gamle Karena gekk vest au
igjennom nåkkå som likna det Karena mi hi prøvd. No veit de mi
mening og vilje og æg æ da far. Ka si du Karen til dette?
Æg vil så gjerne det du foreslår. Men skulde vi tenke på en
av dine bestemødre?
Nils var i barnsnød med en grovhet som da Lilsla vart døpt,
men et blikk kvelte vitsen. Det æ mykje som tala for at me held oss
te Nordlandsslekten, sa Nils. Me kalle Litslgulle vårt Karen.
Jeg er enig med dig Nils, sa gamle Nordland. Kald veikja Karen
og ta i den hellinge treenighets navn og kraft ansvaret for .. opdra
veikja til et Guds barn og et godt og dyktig menneske. Si hertil
amen, sa gamle Nordland. Det kom så tungt og myndig og uventet
at alle med varme hjerter sa høgt «Amen». Det er dog en rar mann
dette, så bratt og hard han ser ut, tenkte madam Notf.
Selskapet var hyggelig og hjertelig. Karen støttet av madam
Noff tok samtalens ledelse, og Nordland støttes ikke av en stavelse.
Nils satt taus og passet munnen sin. Men har var stolt. Nu hadde
han holdt sin første tale og fått medhold av dem, som hadde noget
å si. Så nu kunde han med ro og velbehag sitte der og svelge sine
innfall. Presten Wexelsen døpte Karen, men kom ikke i selskapet
efterpå, fordi han var sterkt forkjølet, men han døpte den lille med
slik personlig ånd, varme og makt, som han la den vesle i Gudfaders
sterke arme. Hver tidsalder har en eller annen halvglemt del av
kristentruen å trekke fram i lyset og livet. Grundtvig hadde ære av
å hevde dåpens levendegjørende makt, samtidig som H. N. Hauge
reiste botens og omvendelsens tunge merke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
