Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
2 handsagkarer skar bord og planker og på låven stod 2 husmenn
og trøsket. Både moren og datteren Sissel og tjenestepiken satt ved
sine rokker, ved siden av å gjøre husholdningsarbeidet. De hadde
vært heldige. Sissel og piken Anna hadde vært ute og prøvd sin
lykke og kom heim med rosete utskårne treskjeer, lefser, vørtekake
og kringler. Alt var gått efter ønske. Kostholdet på Nordland og
hos alle de som vilde være de gjeveste, var solid. Det var 5 måltid
om dagen, og alle ukens dager fikk folket kraftig, god landskost.
De faste retter hver dag i uken var disse:
Hver morgen, før man skulde i arbeidet, var det heimebakt
brød (kaku) av heimeavlet saftig rugmjøl med godt og meget
smør og gromme (prim) på, samt ølost. Den var av nysilt melk og
heimebrygd, kraftig øl. Melken var lett sprengt med tykkmelk, men
ikke til å være myse, men små ostegran som store erter i melken,
og disse osteerter hadde ølsmak som melken. Men allerførst var det
en kopp kaffe. Kaffen måtte kjøpes og var veik. Den betydde dog
kaffe. Bare i gjestebud og til fremmedfolk bruktes den kraftigere,
litt sterkere også søndag morgen. Abiten var kl. 6 eller tidligere,
som høvet var. Kl. 8 var det fyridugurd (frokost). Det var bygg-
mjølsgraut og ekte tykkmjølk. Separatorer var en ukjent ting den-
gang. Efter en røik eller skrå ut igjen. Kl. 12 var det dugurd
(middag). 2 timers søvn om sommeren, bare en blund om vinteren,
da lyse arbeidsdagen var kortere. Efter dugurdskvilen en kopp
kaffe og en kakuskive med pålegg. Kl. 4 non (eftasverd). Det var
kaldgraut og tykkmelk med litt tykk rømme oppå. Til nattverd
(kveldsverd) var det spekesild, poteter og suppe. Middagen hadde
faste retter. Søndag var det rømmegraut — byggmjølsgraut og et
lag ekte rømmegraut kokt av tykk rømme oppå og et stort smørøie
midt i tallerkenen. Mens husbonden leste teksten i postillen, satt
konen ved gruen og rørte i den kokende rømmegraut heile tiden, så
den var velkokt som rømmegraut skal være, ikke suppegraut. Til
non søndag var det kaffe og kaku og til kveldsverd ølost og kaku.
Hverken kaldgraut eller sild om søndagen. Mandag middag var det
salt fisk, klippfisk eller lutefisk med smør og poteter og kjernemelk-
suppe til. Tirsdag var det klepmjølk. Mjølboller av grynmel koktes
i nysilt melk, litt småskåret potet opi, og alt koktes inntil potetene
var velkokte. Klepmjølken var av nysilt melk. Onsdag var det
salt kjøtt og kjøttpølse med potetet til og grynsuppe. Torsdag
var det mjølk og brød (sold) av tykkmelk og 2—3 skjeer tykk rømme.
Lørdag var det kinnkjuke og tykkmelkringe, en stor ringe hvorpå
man kunde trekke render til å dele rømmen efter. Og flatbrød
til alle mål. Ja kinnkjuke ja. Lørdag kinnet kvinnfolkene heile
ukens rømme. Når smørret var ferdig tok konen en porsjon til
hvert menneske, la den på flatbrødstykker, klemte det med skjeen
flatt og rundt og gjorde kors i midten av smørstykket. Poteter til.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
