- Project Runeberg -  Karen og Nils /
74

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

Lørdag kveld var det melkevelling av nysilt mjølk og riseryn, ikke
sild da, bare suppe.

Med seperatoren og meieriet er vel kostholdet endret nu. Den
spiseseddel kan jeg ikke.

Alle satte sig tilburds samtidig og leste bordbønn både før og
efter maten. På Nordland spiste man nesten i taushet. Husbonden
vilde ikke ha unyttig snakk. Men var det noe til opbyggelse eller
til nytte kunde de nok tale. Skikken med rokkmann og låvfrue
hadde Pål Nordland næret litt tvil om det var verdens tant og let-
sindighet, eller hadde ikke Gud noe imot det? Men han kom til det
at litt uskyldig moro haddei kke Gud imot. Pål Nordland hadde
sans for de tvakre og stilfulle, og ingen kom så verdig og pen inn i
kirken som Pål Nordland. Han var glad for at Gud hadde skapt så
Vakre døtre til ham, og han så gjerne vakre kvinnfolk. Hans kone
var i ungdommen en prydelse i bygden. Han likte også å få vakre
veikjer til låvfrue og hadde hvert år sin roeste treskje ferdig til nyår.

3 uker efter jul lesset Nordland planker på langsleen om Kkvel-
den, bar ut en smørdall og 12 mark gomme samt en linlerretsvev,
spiste kveldsverden, salet på Brunen, et sterkt og snildt dyr, som
kunde meget norsk, var glad i øl, sukker, poteter og vørtekake. Kl. 9
drog Nordland til Trondhjem. Det var 20 graders kulde.

Pål Nordland kjørte tidlig for å komme til byen tidlig om mor-
genen og få utrettet sine ærende raskt om formiddagen, straks by-
folk tok fatt på dagens gjerning. Han satt på lasset nedover Jaaren
til Sim. Nu er det flat chausee over Børsen til Buviken og Lein-
stranden, men dengang, ca. 1860, var der svære bakker over åsen til
Buviken. Fra Sim kjørte han gamleveien, som er overmåte bratt,
op til Uvås, så en liten brattbakke ned ien dal, og så en enda brattere
og lengere bakke op til Storset og Skaset. Pål gikk ved siden av
lasset med tak i reipet og tok i med Brunen. Det er rart med hesten.
Om bare et skolebarn trekker i reipet og vil hjelpe ham, er han
takknemmelig og tar straks kraftigere i sjøl. Nu vart der flatere
vei til Sætran, den siste gård i Asbygden i Skogn. Det var litt måne-
Skinn, halv måne. Fra Sætran innover den 3 fjæring lange skog
satt han litt på, men gikk mest, for det var kaldt å sitte på. Der
var dels flat vei, dels småbakker op og ned. Brunen gikk som han
vilde. Han og Pål tenkte på hvert sitt. Brunen visste nu han skulde
til Trondhjem og gledet sig til 2 eller 3 kringler. Pål tenkte på Gud
og sig sjøl og på Karen og vesle Anne Marit. Men også på annet.
Skogen stod rimfrosset og stille, fuglene satt gjemt og sov inni grei-
nene, ikke en lyd i heile den vide verden. På en bakke så han bort-
over store, låglændte skogtrekninger bortover Husby- og Rekstad-
marken. Derborte lå gården Djupdalen. Nu har den i fleire
mannsaldre vært sæter. Men den første ridevei til Trondhjem gikk
om denne gård. Dengang var det bare rideveier. Det var skyss-
stasjon, tilsigelse av ridehest for øvrigheit og læge for dem på Ølvåsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free