- Project Runeberg -  Karen og Nils /
76

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

som kjøpmannen brukte, og den var meget bedre enn hos landhand-
leren på Ørkdalsøra. Men denne overgikk alt hvad sokningen hadde
smakt av kaffe. Han tinte ordentlig op og takket av fullt hjerte.
Madamen brukte mokkakaffe som en muhamedaner.

Karen hadde tatt seletøiet av Brunen, som hun hadde gjort det
heime, og la det varsomt ved veggen, for det var ingen nabb å henge
det på.

Jeg vil gjerne du skal borti stallen og se hvad datter di kan, sa
madam Noff.

Nordland gikk blid efter Karen, som bar lykten. — Det der ha
itj æg trudd dæg te, datter mi, han sa det siste ordet varmt og med
et smil som hun kjente igjen, når han var glad. — Kommen inn tok
Karen fatt på frukosten.

Nå, får Karen god eller dårlig attest som stalldreng, sa madam
Noff.

Så god som æg kan gjin. Æg trur bestemt, dæ må bli gård-
mannskånnå tå eldste datter mi, som ho e fødd og fostra te.

Når enden er god, er allting godt, sa madam Noff.

Ja det hi æg sanna no, og æg takka Gud, som hi styrt alt så
forunderleg. Han var sterkt grepet, så røsten var grøtet og litt
skjelven.

Karen kjøpte rømme i en melkebutikk, og kokte rømmegrøt til
middag, da Nils også kom heim. — Nei, men rømmegraut midt i
vukkun, Karen — det går itj an. Du må itj væn Nils og småveikjan
te slik overdådighet. Om syndan kan det gang an, og slik bruka me
det utpå bygden, som du veit.

Jeg tenker ikke å innføre noen ny skikk, om jeg kjem utpå byg-
den. Men idag er far min gjest hos OSS, og derfor er vi alle glade.

No les vel Nils te bords, han som mann æ her.

Nils vart blodrau, men Karen gav ham et øiekast fullt av bønn.
Nils follet hendene, de andre og, og så leste han lågt og barnslig:
I Jesu namn går vi tilbords. Han vart så grepet av denne bønn,
som han ikke hadde lest høgt siden han var barn uti Vassbygden, at
han vart varm om hjertet og fylt av en fryd som han ikke visste
hvor han tok. Karen gråt, som hun sjelden gjorde, meget sjelden.
Hun var et viljemenneske. Uten å bli bedt, leste Nils: I Jesu namn
så har vi ædt, efter måltidet. Faren tok alle i hånden, madam Noff
likeså, og alle takket henne, Nils, Karen, takket hverandre, Lisla
gikk rundt og takket.

Litl-Karen fikk øie på bestefars skjegg og rakte hendene mot
ham. Karen satte barnet i farens fang. Litl-Karen tok et fast tak
i skjegget hans, og bestefar smilte lykkelig.

Du trøng å kvile dugurd to tre timer, far, du som har kjørt i stri
kulde heile natten, sa Karen.

Æg sov før æg reiste iaftas, og så sov æg på Heimdal mæ Brunen
fekk mat, visst et par tima.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free