Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
liksom aleine i heile verden. Rettfram, men av veien for andre, hvor
de hadde veirett fram. Det var også selvfølgelig. Hennes øine var
gråblå og rolige, pannen litt høg, nesen rundvokset, ikke lang og ikke
stutt, munnen smal, hamletten rødbrun med vakre smilehuller. Al-
vor, godt lune og tanker lyste rolig av henne. Hun gikk alltid og
tenkte på noe. Heilheit: Et rundt ansikt på en rund kvinne, et ste-
rometrisk mesterverk av Vårherre. Invensjonen er også rund og
kraftig som hennes ytre. Madam Noff sier, at er noen undtagel-
sesmenneske, så er Karen det. Hun kan alt før hun veit om det, før
hun har lært det. På pikeskolen, fortsetter Madamen, hadde elevene
noe som kaltes å extemporere. Uten forberedelse skulde de reise
sig og dikte en fortelling eller si noe om en sak eller en ting. Karen
har i ord og gjerning ikke gjort annet enn å extemporere. Det er
kanskje vel sterk forgylning mor bruker på sin erobrede datter.
Men i det vesentlige en ekte farge under forgylningen. Nøkternt
sakt var hun en klok og sterk hjerne, et klart og sterkt hjerte og
en klar og sterk vilje.
Utover sommeren var det støtt og alltid travelt. Når våronna
var gjort drog karmenene — Pål med — tilskogs, hugg op skrapskog
til vinterved, la den pent op til tørking, hugg tømmer, flekket gran-
barken pent av, tørket den i solveggen heime, pakket den i sekker
og solgte den til gode priser til garveren. Så fælte de bjørk og osp
nede ved elven, kvinnfolkene skar kvistene av og batt den til lauv-
kjørver. Mænnena flekte nævren av bjørken og la den pent sam-
men som protokoller i et embetskontor, flekket så bjørkebarken av
og behandlet den som granbarken. Den var litt dyrere enn gran-
barken. Før slåtten, da sevjen i trærne begynte og træne, grov de
op gamle fururøtter, bygde en sterk benk, spikket med øksen røt-
tene til ganske små spikker, gjorde tjæregjeld og brente heile tøn-
ner tjuru. En tønne tjuru betaltes med 16 daler. Kvinnfolkene
’rispet lauv og osp og selje, plukket varsomt av rognen for ikke å ska
knoppene. Rognebær, rognelauv i potetesgrasslaug var den første
rett nybærkuen fikk etter kalvingen, mjøl strødd på. Rognebær
bruktes ellers mest til å gjø slaktesau med. Og så måtte kvinnfol-
kene luge ugrass av potetesåkrene, av kålrot- og gulrotsengene ved
siden av husarbeidet. Sissel var sæterjente på Nordlandssæteren og
hadde en jeslejente på 12 år med sig.
Men nu må jeg fortelle noe, enda det hører høsten til. Både
Karen og Sissel og Brynhild hadde ualmindelig klangfulle sang-
stemmer, reine, høge og samtidig sterke. Når den mørke høstkvel-
den kom, var det det siste sæterjenter gjorde før de gikk tilsengs,
å gå ut på buahellen og huje så pent og så sterkt de kunde. Når
Nordlandsdøtrene hujet så tonene svam og skalv bortover alle skoger
og daler og i fjell, svarte det fra Byasæteren og sætrene fra alle
kanter. Det var deres godnatt og var en vakker konsert. Anei, å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
