- Project Runeberg -  Karen og Nils /
92

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

som mor, naturlig og vennlig, som hennes vesen var. De gamle på
Nordland var meget ærsomme mot henne de og. De visste hvem hun
var og så det også .

Småveikjene forstod snart at Anne også var deres bestemor, hun
var snart godvenner med dem. Barn ser på prikken hvem som er
barnekjær og forstår dem, og hvem ikke.

Jeg er så glad, når jeg øiner håp om at du har begynt å tenke
på din sjels frelse, og at du trenger Frelseren og den Helligånds
hjelp for å bli frelst, sa Karen til Nils en kveld.

Ja, det er visst så brått op at jeg greier ikke å komme til him-
melen av mig sjøl.

Men så er det ikke for bratt for vår sterke Gud og Frelser. Vi
må få se at vi med all vår skikkelighet er ureine og trenger ren-
selse for Kristi skyld. Du veit om den unge skogningen, som efter
lærereksamen i Klæbu reiste til Helgeland som lærer. I en ferie
han var heime, var han en kveld på besøk på Nordland, for vi var
firemenninger (slekt i 4de ledd). Han fortalte meget fra Nordland.
En fortelling tok jeg til mig med min unge sjel. Zfter gammel skikk
var lærere nderoppe med i alle likferder, sang og holdt tale ved lik-
kisten i huset og var med til kirken og sang på graven. Var det
langt fra skolestedet, reiste han kvelden forut og lå i gjestehuset.
Liket vart båret inn om kvelden før likferden, og ingen turde da
"ligge i stuen. For det står kulde og respekt av døden og den døde,
selvom det er ens nærmeste. Engang var han i en 2-års småpikes
likferd. Den små vart bragt inn og svetduken tatt av hennes ansikt.
Å så uskyldig og trygg hun lå der! Konen spurte læreren om han
turde sove i sengen inne i stuen, når vesle jenta lå der.

Ja, det tør jeg. Men hadde det vært e nvoksen, vilde jeg sagt
nei. Han lå lenge våken, så hortpå barnet og syntes det var fullt av
engler omkring henne. Det var en ubeskrivelig frydefull kveld.
Han sovnet seint og sov så dypt at konen måtte ruske i ham, da hun
kom med morgenkaffen. Han forklarte grunnen. Et menneske,
som dør uten Gud, er det grunn til å frykte. Men selv om et vok-
sens menneske er død i fred og er renset ved Frelserens død og er
hos Gud — sjelen —, så ligger legemet igjen og blir først renset i
opstandelsen. Det har vært sjelens hus og sjelens syndehus, og nu
ligger det der som syndens ruin. Dette vises ikke ved læresetning,
men håndgripelig, at det voksne menneske er ureint, før Gud tvetter
sjelen og i opstandelsen legemet. De som går bort med sin sjel urein
som legemet, kan ikke komme inn i Guds rike. Man må bli rein som
et barn. Ennu når jeg ser mødre i gaten kjøre eller bære sine små,
synes jeg å se englene foran og efter, sånt inntrykk gjorde lærerens
fortelling på mig. Fortellingen var sann og inntrykket så sant som
noe i verden. Gud må gjøre oss barnereine, før vi er klædd i Guds
bruredragt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free