- Project Runeberg -  Karen og Nils /
96

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96

Pål Nordland uten nøleri med på, for stabben var da ingen hetning,
og å stå på stabbe ved en slektsfest var sikkert ikke Gud imot.
Fedrene på Nordland hadde brukt skikken, og når Gud og fedrene
var enige, hadde han intet imot det, tvertimot. Men dans! Nei,
det var verdens lettsindigheit, den drog synd med sig.

Men lite, Sa Karen. Som barn i spæ alder mens de ennu står i
dåpspakten, vil de danse på armene og på gulvet.

Ja, men alt er ubevisst hos dem. De som er uten loven, skal
dømmes uten loven.

Jaja, så fikk de «på stabben». Brurparet først. Mens de stod
på stabben trakterte kjøgemesteren dem med øl, kringler og vørter-
kake med tykt smør og ost på. Det spiste de. Spillemennene spilte
«Sæterjentens søndag», og paret steg ned. Efter gammel skikk
Skulde bruden danse med alle karmenn i laget. Karen gikk smilende
venlig bort til sin far:

Skal itj me to dansa en ganske støtt dans, far?

Nei, Karen, forfør itj din gamle far til synd på din gledesdag.

Nei men far! Når David av hellig glede danset foran arken,
kan da ikke din tapte og gjenfunne datter på gledens dag være ark
og vi to danse omkring den? Nu er du David og jeg er arken, og
så gjør vi en sving. Musikken stemte i «Lover den Herre, den
mektige Konge», og Karen drog faren med, inntil han tinet op, dan-
set godt, men ikke vilt som ungdommen. Da far og datter hadde
danset, stilte all ungdommen sig op i en ring. — Men slett itj lenger
enn æg og Karen, sa Nordland.

3 par ad gangen rundet ringen. Småveikjene hoppet og svang
sig uten noten inni ringen, og Lisl-Pål låg der og krabbet. Madam
Noff stod inni ringen for å passe de små, især Pål som endelig vilde
ha tak i veikjenes stakk, og slo et skjørt eller stakk ham i fjæset, såg
han sig kry om over til sin far, og lo over heile ansiktet. Par om par
var på stabben. Karen sørget for at Sissel kom på stabben med den
hun vilde. De syntes begge to at tilskuerne åt dem op med hud og hår.
Men legnst inni dem var det jubel og dans. Sissel var dog så rød
som en nyperose, og han hadde også en hamlet som mange merket
og tenkte over. — Du ska f.. ei kronebrur, som kjører ut fra Nord-
landstunet lell, far, om dæ,kje vart æg, kviskra Karen faren i øret.

Han smilte. Han hadde intet imot partiet, for den unge kar
skulde ha Eidsli efter sin far.

Da alle var ferdige med smådansene, sa Karen høgt over til sin
far: No skal du sjå oppi himmeln, far, og hvis du hi synda, kjenne
du det på dæg da. Dæ gjær me alle, når me hi gjort nå vondt.

Pål Nordland såg alvorlig oppi himmelen, og så smilte han til
datteren.

Efter kveldsverden med sjokolade til maten, sa alle farvel og
rei og gikk hver til sitt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free