Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105
andres føtter. Maria salvet Jesu føttedr og tørket dem med sit hår.
Jeg har ikke kostbare salver, men bruker det jeg har, friskt fjellvatn.
Nu vil jeg vaske dine føtter, sa Nils. Trekk av, veikje!
Æg hi itj nå hår å tørk med, sa Nils.
Tørk med de store hændene dine. Det går godt an, sa Karen.
Nils så gjorde. — Der satt de tre pbilegrimmer midt borti den
breie skogås. Det var litt før dagbrekningen; der var en ganske fin
sus uten vindpust over fjellet. Alt var stilt, ikke en lyd i heile uni-
verset. Månen seig morgensøvnig neri åsen, stjernene stod glade på
himlen, men uten ord eller morgensang eller ringeste lyd, ikke en
fugl rørte sig. Det var som verden var blitt evigheit. De tre var
like stille som stjernene og fuglene, ikke et ord, ikke et lem rørtes.
De var som fjettret av altings ro, den store stillheit.
Endelig sa Karen: Å for en stund dette var!
Æg minnes itj større stund i mitt liv, sa Pål.
Jeg overfalles av en tanke, sa Karen. Gud skapte heile verden.
Men først diktet han et stort kvæde, et dikt, det største dikt i him-
mel og på jord. Så blåste han på sitt dikt og det vart til virkelig-
heit, all naturens utalte mangfoldigheit, med hver skapnings tallause
lover, som verden beskriver og hvis krefter vi alle bruker. Det var
Guds liv og vekst. In gen dikter kan gjøre Gud det efter.
Atter stillheit. Ikke ord, ikke lyd. Guds dikt var det einaste
i verden der på fjellet.
Da dagen rand, stod de op og gikk den ikke lange vei til Hafsmo.
Har du kaffe igjen, Karen? Æg meiner visst æg kjenner litt
hunger.
Ja, far, jeg har.
Nils tendte op på gruven og snart stod kaffen dampende på
bordet. Døren var ikke låst, så de kom inn, som om Hafsmo var
ders. I Skogn brukte man ikke å låse i de dager.
De åt sin niste til kaffen. Karene la sig bortpå sengen og tok
en halv times lur, mens Karen vasket op efter besøket. En mus, som
kom frampå gulvet, fikk resten av den heimebakte kake de hadde til
niste, enda med smør på. Det var en oplevelse for musen.
Så gikk de de 100 skritt bortpå Kongeveien og tok ned åsen rett
ned til Roknegrinden og så skogstykket nord til Nordland.
Alle heime vart i stor undring over at de tre kom med stor op-
pakning just som folk stod op. Ingen uten bestemor Marit visste
annet enn at de alle hadde sovet heime.
Pål kalte alle sammen, leste de 2 første kapitler av Apostlenes
Gjerninger, salmebokens morgenbønn for dagen, hvorefter de sang:
Nu rinder solen op
av Østerlide,
forgyller fjellets topp
og bjergets side.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
