- Project Runeberg -  Karen og Nils /
108

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

Me må berede oss på det og komme til Gud og et nytt land, hvor
ingen meire meies ned.

Men så lenge vi er her, vil Vingårdsmannen at vi skal virke med
våre krefter. Det er derfor me er her. Bonde skal kappes med
bonde og deres koner og børn likeså om, hvem der kan få jora til
å gi mest grøde og huslivet og gårdslivet til å bli mest lykkelig.
Det var en konkurranse å være idrettsmann for. Og ungdommen
bør kappes om hvem der med sine krefter og evner Kan nå lengst
og få mest utbytte av livet. Det bør vises vei efter vår ferd gjen-
nem livet, både efter landmann, embetsmann, lærer, ingeniør, han-
delsmann og handverker. Efter mange vise sintet. Det er som de
alder ha levd. Dokk er unge, som sitt ber. Prøv å skape god vei
ette dokk, og sørg så for å nå det land, hvor ingen meies ned meire.
Æg er gammel og tale fritt, som vanan min er. Bli ikje sær på mæg,
men følg heller en oldings råd. Æg veit det er godt, enda oldingen
medgir rådet burde vært bedre enn han er. å

Så var kvilen i økten slutt.

Karen og Nils stred ved siden av hinannen.

Karen Nordland hadde av naturen den levende, store gnisten
i sin personligheit, kraft, stort vingefang, nøktern vurdering av kref-
ter og hjelpemidler, ærligheit, rådsnarheit, evne til å omgåes sin
næste, lyst sinn, rettsinn og en tru på Guds allmakt, barmhjer-
tigheit og nærheit til hjelp, som for henne var en håndgripelig
realitet, og så en karakter, som stod i fjellveggen, når det gjaldt
de store og små valg på livsveien. Og en blodrik kvinne, som stod
levende midt i livets mange indre og ytre storme.

Nils var ingen betydelig mann, uten Karen vilde han ha vært
husmann all sin levedag. Karen hævde ham op og priste hans sunde
og gode evner, fordi hun elsket ham, og fordi hun ønsket å se ham
som en sterk og aktet husbond på Nordland. Ved sin ærligheit,
arbeidsomheit og ordentligheit vilde han blitt en solid og sjølhjulpen
mann. Men det var Karen, som satte ham på plass ved sin side,
og at han fikk godset Nordland for næsten intet, for mindre enn
intet, da de omsider fikk arven efter Karens foreldre. Men en lun
og trivelig mann, yndet og aktet av alle var han i kraft av sitt væ-
sen — ikke bare av konens hjelp.

Men som gårdmann var Nils en høvding. Det lå utenfor fruens
forstand, skjønt ikke utenfor hennes interesse. Hun beundret man-
nens drift. Jorden på Nordland var hans kjælebarn. Jeg elsker
jora, og jeg trur næsten jora elsker mæg au, sa han. Annene gikk
alltid efter linealen under hans ledelse, og han braut op meget ny-
land i unyttig ulænde, grov vejter og la dem igjen, forøket gjøssel-
mengden ved å ause mange tønner gjøsselvatten fra fjøskjelleren
utover åker og eng. Men man kunde ikke med å mine dengang.
Med mannemakt fikk han de fleste stein bort fra nylandet. Men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free