Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
Karen var ofte og lenge ad gangen på bestemorsgraven. På
Veen, gården tett ved kirken, fikk hun lånt spade og grev, skavlet
av litt grassvor øverst på graven og satte blomster i jorden, nype-
roser, ringblomster og valmuer. De vart litt falmede på den 3 kilo-
meters tur fra Nordland. Men hun satte dem i en vasskulp neri
Venabækken, mens hun stelte gravet og satt og drog fram minner
fra sig og bestemor i barndom og ungdom.
Da Litl-Karen var begynt å gå trygt hejme, tok Karen begge
små-veikjene med til graven. Når den minste var trøtt, la moren
henne på ryggen og bar sig trøtt. Så måtte småa gå igjen. Og hun
var kry av å være på langreise. Det var en minnerik hendelse å
bære på og fortelle om siden, omtrent den første vesle milestolpe,
hun sjøl satte i sitt levnetsløp. Maj-Anne var nu 6 år og hadde god
og sund greie på meget. Fra Grindabakken ova Kuvaas ser man
kirketårnet og Veen. Da de kom heimatt fortalte Maj-Anne på
barnespråk:
Da vi kom did, der vi stod, så vi did, der vi skulde.
Det betydde, at da de kom på Grindabakken, så de kirken. De
voksne lo til henne for dette, men hun overså deres smil med selv-
trygghet. Hun hadde fortalt greit, som det var. De store var dumme,
når de vilde være kloke! Men la dem det!
De små var ivrig med i plantningen på graven. Maj-Anne fikk
bære valmuen op fra bækken. Efter både bønn og krav fikk Karen
bære den ene ringblomst, men moren holdt i den også. Men den vesle
var viss på, hun og hun alene bar den.
Hvad er dette, sa Litl-Karen, da de stod ved graven.
Det er bestemors grav, sa moren.
Bettemors grav. Hva er gav, mor?
Bestemor ligger her og sover, båne mitt.
Søv, bettemor her? Nei, alle betmøra er heime de og søv itj.
Men dette er bestemor mi det og oldemor dokkers.
Det er oldemor, som søv her, sa Maj-Anne undervisende til
Vesle-søster.
Alle-Maj, Alle-Maj, lo Litl-Karen, så hun rullet sig på bakken.
Alle-Maj, Alle-Maj.
Du må ikke le til bestemor, båne mitt. Engelen hennes er her
og liker ikke, at du ler.
Den vesle skvatt op, var alvorlig, sprang til mor og så engstelig
på henne.
Jeg skal ikke le. Søv oldemoj så godt da? Ka ho itj tå op og
væle med oss heim?
Nei hun skal sove her, til Jesus vekker henne og engelen hennes
bærer henne opi himmelen.
Hvorleis kan hun komme op da, spurte Majanne.
Engelen tar take av graven og bærer henne op. — Hun pekte
opi himmelen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
