Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
147
kum Ja attsaa aldrig til at si" Du til ham, —
Med engang kom Graaten, og hun vred sig
huliren de og hviskede; »Gu1 hære mig, Gu’ btere
mig!*
Hun havde siddet Jer Isenge og husket om
igjcn alt det, som han havde sagt — og nu
kunde hun det udenad, og Ondene kem al’ sig
selv paa Tungen — alter og atter.
Hun hørte Skridt — kanskje han kom tit
hage iffjen ug sa\ at det var ikke sandt, Jet
var bare noe Tois alligevel — men det var jo
ikke noe Teis heller. - Han havde jo Ret — og
det var jo forfærdelig snilt af ham, satin som han
hadda varet imot hende, Og dette her var jo
aldeles rigtigt ogsaa — for det kunde jer gydt
sluttet med det, at hun var blet orntlig orntlig gla i
ham, og da kunde det ha kommet til at gaa galt
med hende, hun havde kunnet blet Oline No 2,
for Jet skjente hun, og det havde hun da skjont
idag altfor godt det, at hun havde vondt for
at si’ nci til noenting, söm han vilde, hun hunfe
ikke -1- langtifra - ja havde det bl et ved slig. saa
havde hun vel blet den, som havde villet sjæl,
- tænkte hun. Derfor var deL godt, som Jet var.
Huf!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>