- Project Runeberg -  Percival Keene /
23

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23
Teg fik siden vite, at min forsvinden fra denne var bht
fulgt av lange forhandlinger, idet tante Milly først hadde sat
mor ind i mr. o’Gallaghers optræden, hvorpaa mor øiebhkkelig
hadde villet faa mig ut av hans klør. Bedstemor derimot hadde
haardnakket holdt paa, at der ikke var et sandt ord i min be
retning, og hadde truet med, at lot mor mig ikke fortsætte paa
den samme skole, vilde hun seiv forlate Chatham og ta Mi ly
med sig Og som mor umulig kunde undvære tante Milly,
blev resultatet, at det var bedsta, som bar seieren hjem.
lee rak i god betids frem til skolen og indtok min plads
tæt i nærheten av vor plageaand. Det var som et av resul
taterne av min raadpleining med kaptein Bridgeman, jeg foretrak
dette Ti vistnok, sa han, hadde mr. o’Gallagher seiv git hne
alen plads som det lempeligste av sine strafremidler, ferien som
nummer to og riset som nummer tre, idet naturhgvis deres
haardhet var ment at vokse med nummertallet. Kapteinen
mente imidlertid, efter personlig erfaring herom fra hans egen
skoletid at nummerrækken helst burde ombyttes. Hvortor
han nu’paala mig aldrig at strække min haand ut til ferien, en
negtelse som naturligvis skulde ha til følge, at riset kom frem.
Han forsikret mig imidlertid, at risestraffen, — især hvor man
oftere blir den underkastet, — var aldeles ingenting. Paa egen
haand hadde jeg fundet ut, at det sikreste middel for mig til
at undgaa linealen hadde jeg iat sitte saa nær dens svinger
som mulig, fordi han derved blev berøvet alle paaskud for at
kyle den i hodet paa mig. Med andre ord, jeg hadde bestemt
mig for at verge for de ædlere dele av mit korpus og overlate
til mr. O’Gallagher at gjøre med den mere solide, som ham
behaget, og den retfærdighet skal ydes ham, at han spildte
ikke tiden. «.
Kom frem, mr. Keene," sa han. ~Hvor har du dine
manerer? Kvorfor hilser du ikke din foresatte godmorgen? Kan
du overhodet læse?"
~Nei, sir."
~Kan du dine bokstaver?"
Jo, nogen av dem, . . . tror jeg nok, sir."
~Nogen av dem? ... Saan etpartre stykker vel av alle
ihop"? Jeg merker, der maa være anvendt my’ til omhu paa
din opdragelse. Naa, saa har du saa mye mindre aa glømme
igjen, og det er ogsaa noget! Men hør nu her, sir, du md
bilder dig vel aldrig, at en klasisk studeret mand og en født
gentleman som jeg skulde ville nedværdige min person med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free