- Project Runeberg -  Percival Keene /
41

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41
,Jo, men han er tillike en nevø av den dame, som jeg er
vokset op hos og er opdradd av. Det var gjennem ham, for
bindelsen mellem mig og din far kom istand, og hadde det
ikke været for ham, barn, vilde du overhodet ikke været til."
~Er det mulig?" sa jeg ~Godt, mor", la jeg til. ~Om
det ikke hadde været for min skyld, var han aldrig kommet
ind i butikken og hadde fundet dig."
~Godt, men alvorlig talt, barn, du maa vise kaptein Delmar
al mulig ærbødighet og ingen puds spille ham. Du kommer til
at se ham meget ofte, og ikke umulig, at han vil fatte inter
esse for dig. Han vil i saa tilfælde kunne gjøre dig en masse
godt og bringe dig frem i verden. Altsaa lov mig det,
Percival."
«Gjerne det, mor, naar du ber mig om det saa meget! . . .
Men aagid, du skulde set hans ~middy", slik som gutten lo!
Og det var da ogsaa enestaaende simpelthen at bringe en kaptein
i fuld galla til at løpe for livet som denne her!"
For den bemerkning fik jeg mine ny skjend, og siden var
der en masse hemmelig raadslagning mor og bedstemor imellem,
som ikke engang tante Milly fik høre paa.
VI.
Velbaarne kaptein Delmar var fra nu av en hyppig gjest
hos mor og i vor butik, men passet gjerne paa at komme i de
andre herrers middagstid for at undgaa ~upassende" sammen
støt med officerer av lavere rang end hans egen.
Jeg kan ikke si, jeg kom til at sværme for ham, og hans i
mine øine altfor høitidelige gebærder blev snarere en stadig
kilde baade til latter for mig og til uvilje mot manden. Han
ofret min person mere opmerksomhet end nogen ellers, men
lot samtidig til at staa i den formening, at en nedladende be
skyttermine var alt, som her kunde kræves. Hadde han istedet
iblandt git mig en halvkrone bare, vilde dette straks hjulpet
paa mine følelser overfor ham, ikke fordi jeg behøvde pengene,
saa rundhaandet som mor i betragtning av min alder altid viste
sig overfor mig, men gutter er nu engang av den beskaffenhet,
at de kræver solide beviser paa ens velvilje for dem, og ikke
som de unge piker lar sig lokke og snakke rundt av fagre ord
og smigrerier.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free