- Project Runeberg -  Percival Keene /
50

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50
Demses taarer. Skulde kapteinen nu ha fundet paa at ville
ombord og ikke traf mig ved baaten, vilde han si som saa:
~Hvad lød Deres ordre paa, sir?" Og dermed hadde jeg værs
god bare aa tie bomstille!"
~Saa ta ham da, min gode mand," svarte mor og trykket
mig krampagtig ind til sig. ~Ta ham, og Himlen velsigne dig,
mit kjære, kjære barn!"
~Tak, det var snilt av Dere, frue," sa kvartermesteren.
„Kom saa, min lille ven, saa skal vi snart gjøre en mand av’n."
Jeg trykket en sidste gang mine læber mot min stakkars
mors, hvorpaa hun overlot mig til kvartermesteren, samtidig
som hun tok nogen sølvpenger fra bordet og ståk i næven
paa ham.
~Aa, mange tak, frue; det var pent av Dere aa tænke paa
en anden, mens Dere har det saa sørgmodig seiv. Det skal
jeg aldrig glemme; jeg skal ha et lite øie med gutten for Dere,
saasandt som mit navn er Bob Gross."
Mor sank om paa en sofa med sit lommetørklæ for øinene,
og Bob Cross tok det lille knyttet mit og førte mig bort med
sig. Jeg var dypt sørgmodig, for jeg var glad i mor og taalte
ikke at se hende bedrøvet. Og saaledes trasket vi da en stund
avsted, uten at der blev sagt et ord.
Det var kvartermesteren, som først brøt stilheten.
~Hvad heter han, min lille ven?" spurte han.
~Percival Keene."
~Saa, naa? . . For minsæl, om jeg ikke trodde om Dere, at
Dere var noen a’ Delmar-familien, efter snittet paa Demses
ansigt aa dømme. Men forresten, det er klokt barn, som kjen
der sin egen far."
~Far er død, han," svarte jeg.
~Saa, naa? . . Ja, det hænder iblandt, at en far dør, og De
faar se aa klare Dere, faren foruten, som Dere kan. Og ikke
tror jeg en far er til noenslags videre nytte heller, mens en
mor derimot drar omsorg for Dere, til Dere er gamme! nok til
aa gaa tilsjøs. Det eneste, mi n far gjorde for mig, var at han
hjalp min mor med aa dænge mig, naar jeg blev for obster
nasig mot hende."
Med det kjendskap mine læsere alt har erholdt til marine
soldaten Ben, vil det falde dem let at sætte sig ind i, hvor alde
les jeg her maatte slutte mig til Bob Cross’s anskuelser.
•Jeg gaar ut fra ." sa han nu, ~at Dere ingen kjender ombord
hos os?"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free