- Project Runeberg -  Percival Keene /
70

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70
slog stadigvæk ind i baaten, saa jeg var nødt til at øse uav
brutt for at holde den læns. Mørkt var der om os som i en
kulkjelder, og det eneste, vi kunde se, var skibslanternerne,
som vi nu hadde lagt langt bak os og bare skimtet som matte
blink, hvergang baaten befandt sig paa toppen av et bølgebjerg.
Det pép og ulte om os, med alle veirmerker paa, at en real
storm var i anmarsj.
„ Dette greier vi aldrig i evighet," sa min ledsagerske. ~Og
faar vi ikke baaten lagt støtt for vinden, med sjøen agterind,
gaar vi snart tilbunds. Nu vil jeg først se efter, om jeg ikke
skulde kunne faa snus i rorlinerne."
Dette lykkedes hende; vi fik roret iorden og baaten endelig
bragt i lænsestilling ved rorets bistand. Dermed tok vi straks
adskillig mindre vand ind end før, mens baaten samtidig nu
løp med stor fart gjennem den oprørte sjø."
n Sesaa," sa hun, ~nu greier vi det bedre, men ret tilhavs
gaar vi, det er sikkert nok. Vi skal være helt ute i Kanalen
før daggry, om vi da ikke har faat baaten fyldt forinden og
gaar nedenom, og Vorherre i saa tilfælde faar være os naadig;
det er det hele. Skal det ikke være en draape?" la hun til
og heldte atter litt av brændevinet ut i melkemuggen.
Som jeg følte mig svært forfrossen, sa jeg dennegang ikke
nei, men dråk en skvæt av whiskyen. Fruentimmeret tømte
resten, som i forening med, hvad hun alt hadde faat i sig
iforveien, nu begyndte at gjøre sin virkning gjældende hos
hende.
~Det var rigtig, du vesle modigmauren," sa hun og be
gyndte at skraale paa nogetslags sjømandsvise. „Stakkars Jim,"
sa hun saa, ~saa lang i fjæset, som’n vil bli! Han var saa
skraasikker paa, han skulde faat sig en or’ntli blyhat ikveld,
og jeg skulde været hos’n hele natten, mens han nu vil bli
saa ædru som et vandkrus og jeg seiv gaa til krabberne. Blir
fælt til klam og iskold seng, jeg kommer til at køie i før
imorgen, det er sikkert, det! Ræk mig kakerne, gut, om du
orker rote dem frem. For jo mere vi fylder os seiv med,
desmindre plads vil der bli til sjøvandet! Naa, aldrig værdt aa
snakke mere om det, forresten! .. .. Stakkars Jim, som .. .
Hør, vi tar os en støit til!"
~Faar jeg ta styrelinerne da," sa jeg. Jeg forstod nemlig
idetsamme, at hun holdt paa at la dem gaa. ~Ellers kommer
vi atter med bredsiden mot veiret."
Jeg tok styrelinerne fra hende og salte mig seiv tilrors,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free