- Project Runeberg -  Percival Keene /
83

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83
et fuldstændig ry av mig blandt besætningen forut. Derfrå gik
beretningen videre til officererne, helt til den gjennem første
løitnant rak frem til kapteinen og fra denne atter til havne
admiralen. Saa meget er sikkert, at Peggy hermed gjorde mig
en god tjeneste, idet jeg fra nu av ikke længer blev set ned
paa som en grønskolling bare, som akkurat saavidt hadde lugtet
til sjøen og endnu ingenting hadde prøvet.
~Godt, sir," sa Bob Cross en dags tids eller to senere;
~det ser efter Peggy Pearsons beretning derom ut til, at Dere
ikke er av dem, som blonker for ingenting."
~Naa, Peggy’s ord skal vel ikke hjælpe mig stort?"
~Si ikke ikke det, master Keene! En mus kan hjælpe en
løve, eftersom fabelen fortæller."
Hvor har De lært om disse fablerne, Cross?"
~Det ska’ jeg si Dere! Der er en nydelig liten jentunge,
som har hat for vane at sitte paa knæet hos mig og læse sine
fabler for mig. Og jeg hørte paa av den grund, at jeg var
glad i hende."
~Og gjør hun dette fremdeles?"
~Aaneida, hun er nok for stor til den ting nu; vilde blit
rød ved det helt op i tindingerne. Men la alt det være det
samme nu, baade med hende og hendes fabler. Jeg fortalte
Dere, master Keene, hvordan Peggy hadde avlagt rapport om
Dere, som vi siger i tjenesten. Og jeg kan nu lægge til, at
jeg idag hørte førsteløitnant snakke om det til kapteinen, og Dere
kan aldrig indbilde Dere, hvor stolt kapteinen saa ut til trods
for, at’n jo vilde gi sig mine av, at det var ham ganske like
gyldig. Jeg saa paa’n, jeg, og det stod som skrevet i ansigtet
paa’n: ~Min gut, far!"
~Godt," svarte jeg stolt hertil; Jeg vil gjøre ham endda
mere stolt av mig, faar jeg bare anledningen til det."
~Det faar Dere nok, master Keene, om jeg ellers er noget
til pyskonom. Og det er ogsaa den rette veien til en fars
hjerte, at De gjør’n stolt av Dere."
Jeg hadde skrevet til min mor og git hende en lang beret
ning om mine oplevelser, mens jeg ogsaa overfor hende forholdt
mig som overfor kapteinen og lot hende bli i den tro, at jeg
var tat ret op til London og derfrå til Portsmouth. Mit brev
naadde hende dagen efter det fra kaptein Delmar, hvori denne
underrettet hende om min redning.
Hun svarte mig med omgaaende post. Hun takket Himlen
for min redning og fortalte mig om sin sorg og fortvilelse ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free