- Project Runeberg -  Percival Keene /
120

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120
frem, satte den ene ind til øret paa nærmeste hund og blæste
hjernen ut paa denne. Ikke mindre heldig var jeg med bæst
nummer to, og der laa de stendøde begge to ved Vincents
side — for ham var det ganske rigtig — og nu var han frelst.
Han styrtet op.
~Det er mig," sa jeg.
~Cato!?" svarte han. «Godt, men der er intet øieblik at
spilde nu, og jeg forstaar ait."
Han grep mig ved armen og drog mig med sig op til ind
gangen til det snevre bjergpas, og vel indenfor her rullet han
tre svære stenblokker frem foran aapningen, idet disse tydelig
vis hadde været benyttet til fuldstændig at stænge for denne
med ogsaa tidligere.
~Sesaa," sa han, idet han utmattet lænet sig ind imot fjeld
siden; ~vær nu ganske rolig, Cato; nu er vi i sikkerhet og vil
snart faa se mine forfølgere øverst paa bakken."
Vi blev, hvor vi befandt os, saan en ti minutters ti, da vi
hørte stemmer ikke langt borte. Det var ganske rigtig disse
mennesker, som aapenbart nu følte sig tat ved næsen. Efter
en stunds forløp fjernet lyden sig, og siden hørte vi dem ikke
mere. Vincent talte til mig:
~Du holdt paa at stikke av, Cato?"
~Jeg var alt stukket av," svarte jeg. ~Det sa jeg Dem
jo, jeg vilde."
~Det er bare besynderlig, hvordan du fandt fotstien. Har
nogen forraadt den til dig?"
„Ingen," svarte jeg og fortake ham om min luftreise ned
til den.
~Godt, du har nu betalt enhver taknemmelighetsgjæld til
mig og mere end det," sa han. ~Det er dig, som denne gang
har frelst mi t liv, og det netop som ethvert haab om redning
var ute for mig."
~Nuvel," svarte jeg hertil, ~tiltrods for, at det vil gjøre mig
ondt at skilles fra Dem, saa skjænk mig nu av egen drift den
frihet, jeg allerede hadde erhvervet mig, men som jeg seiv gav
slip paa ved at forsvare Dem mot hundene."
,Jeg skulde gjerne straks latt dig gaa, Cato," sa min kaptein,
~men det vilde bare været at ofre dit unge liv. Mine for
følgere vilde ha trukket avsted til fængslet med dig, før du
kunde faat forklaret, hvem du er. Du glemmer, at du nu har
skiftet farve; det var ikke mig, de var paa jagt efter, men en
bortrømt slave, og det var bare tilfældigvis, at deres blodhunder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free