- Project Runeberg -  Percival Keene /
138

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138
mig ikke, at Tommy Dott nu meget ofte gjorde mig selskap
nede i kahytten. Indgangen til denne var rigtignok sperret for
ham av skiltvakten utenfor, som han ikke kunde komme forbi,
men Tommy krøp istedet mesanmastens røstkjettinger ned og
derpaa et av kahytsvinduerne ind. Ikke saasnart saa vi kap
teinens gig komme roende utover, før ogsaa Tommy smat ut
av vinduet saa rapt som en apekat, mens jeg seiv atter sat i
dype funderinger over de retvinklede triangler og reiste mig,
straks kapteinen traadte ind i kahytten.
„Nei, bare bli sittende, mr. Keene," kunde han da si; ~bare
bli sittende! Mr. Smith har udelukkende godt at fortælle mig
om Dem, og det glæder mig."
En formiddag, da Tommy var krøpet sin sedvanlige vei ind
til mig, sat vi der begge saa optat av en karrikatur, vi holdt
paa med av gamle Culpepper, at kapteinens baat allerede hadde
lagt til ved skibstrappen, førend vor opmerksomhet var vakt an
gaaende hans ankomst ombord. Vort første varsko herom blev
os git gjennem lyden av hans stemme, idet han steg agter
trappen ned til kahytten og herunder vekslet etpar ord med næst
kommanderende.
For Tommy Dott her at slippe uset væk ved at klyve sin
sedvanlige vei ut igjen, blev en umulighet. Derimot var kahyts
bordet dækket over med et teppe saa stort, at det strak fuld
stændig til ogsaa med samtlige bordskiver tilføiet. Og helt sam
menslaat, som bordet stod der nu, faldt teppet til alle sider helt
til gulvet. Dér var redningen! Jeg pekte paa det for Tommy,
just som skiltvaktens haand paa dørvrideren forkyndte kaptei
nens umiddelbart forestaaende indtræden. Og ned under bor
det styrtet gutten for at undgaa opdagelse, og naturligvis i den
hensigt i samme nu, som kapteinen begav sig ind i kahytten
bakenfor, straks at foreta sin retræt, enten ut kahytsdøren eller
veien gjennem vinduet. Kapteinen traadte ind, og jeg reiste
mig som sedvanlig fra stolen.
~Mr. Keene," sa han, Jeg kommer til at maatte tale med
førsteløitnant om vigtige privatanliggender, saa vær saa snil at
forlate kahytten saalænge. De kan med det samme tjene mig i
at hilse mr. Hippesley fra mig, at jeg ønsker at se ham her."
n Skal ske, sir," svarte jeg, bukket og forlot kahytten. Jeg
var ikke litet opskræmt ved tanken paa, at Tommy kunde bli
opdaget i sit skjulested. Paa den anden side var jeg seiv av
kapteinen gjort opmerksom paa, at han hadde at tale med før
steløitnant i særanliggender, og naar jeg da samtidig kjendte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free