- Project Runeberg -  Percival Keene /
148

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148
derpaa beordret ut paa et kryds langs kysten av Sydamerika.
Her laa vi da og plasket nærpaa halve aaret, uten eneste
nævneværdig begivenhet, paa det nær at vi tok fire gode pri
ser. Saa vendte vi atter næsen hjem til Jamaika, efterat vi av
en møtende skonnert underveis hadde mottat underretning om
Curacaos erobring ved fire engelske fregatter. Og som vi ikke
befandt os langt fra øen og det skortet os paa vand ombord,
bestemte kaptein Delmar sig for at anløpe denne og bli lig
gende der etpar-tre dages tid, som imidlertid blev til tre uker.
Mine læsere vil maaske ikke ha glemt, at den pene gamle
hollænder, hvis redningsmand jeg blev ombord paa sjørøverski
bet, hadde sagt til mig, at hans navn var Vanderwelt, og at han
var bosat paa Curagao. Tredje dagen efter vor ankomst til øen
erholdt jeg landlov, med den private hensigt for øie at opsøke
min hollandske plantageeier. Jeg gik op i byen, men lette her
forgjæves efter nogen, som var det engelske sprog mægtig. En
delig lykkedes det mig dog, ved utelukkende at spørre efter
Mynheer Vanderwelt, at faa hans hus utpekt for mig. Det var
en svær bygning med rundtløpende veranda og straalende grøn
og hvitmaiet. Jeg gik op for husets gatedør, hvor der utenfor
sat en flok av eierens slaver. Jeg spurte efter Mynheer Van
derwelt; de glodde paa mig og undret sig over, hvad jeg kunde
ville ham? Men som jeg var i midshipmansuniform, optraadte
de selvfølgelig meget høflig, og en av dem gav mig et vink om
at følge med ham. Det gjorde jeg og blev ført ind til den gamle
herre, som sat i en flettet kurvstol med sin pipe i munden og
blev tilviftet kjølighet av to unge slavinder, begge saan i tolv
aarsalderen.
Som han hadde tiltalt mig paa engelsk ombord paa sjørøve
ren, gik jeg nu ret løs paa ham med dette spørsmaal:
~Hvordan staar det til, sir?"
~Tak, godt, sir," svarte mr. Vanderwelt og tok sin pipe ut
av munden. ~Hvad vil De mig? Kommer De fra den engel
ske øverstkommanderende, og hvad kan jeg tjene ham med?"
~Nei, sir," svarte jeg; Jeg kommer ikke fra den øverst
kommanderende, men bare for seiv at faa hilse paa Dem."
~Aa, ikke for andet," svarte den gamle herre, ståk atter sin
pipe ind mellem tænderne og dampet videre løs. Denslags be
handling følte jeg mig saaret over, og jeg spurte:
~De kjender mig ikke, sir?"
~Nei, sir," svarte han; ~jeg har ikke den ære. Jeg har al
drig set Dem før i mit liv og kjender Dem ikke."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free