- Project Runeberg -  Percival Keene /
151

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151
en beretning om hin begivenhet ombord paa Stella, som var
adskillig mere smigrende for mig, end den hadde tat sig ut ef
ter min egen beskrivelse av den. Kapteinens hovmester hadde
været nærværende ved anledningen og han fortalte om det til
Bob Cross, som atter gik til mig med nyheten. Mynheer Van
derwelt hadde end yderligere, som en særlig gunstbevisning, ut
bedt sig tilladelse for mig til at bli boende hos ham i den tid,
fregatten blev liggende i Curacao’s havn — en anmodning som
kaptein Delmar imidlertid maatte si nei til, samtidig som Myn
heer dog fik hans tilsagn om, at der skulde bli git mig al den
leilighetsvise permission, som tjenesten vilde tillate.
Vi blev liggende hele tre uker — som før omtalt — i Cu
racao. Al denne tid utover fik jeg saagodtsom hver eneste aften
landgangslov gjennem mr. Hippesley som næstkommanderende,
for siden at bli natten over hos Mynheer Vanderwelt til halv
nitiden paafølgende morgen. Da møtte jeg atter ved kapteinens
gig, i hvilken jeg nu hadde overtat min tidligere stilling som
kommanderende midshipman. Paa dette vis kom min landlov
aldrig i konflikt med mine tjenestepligter, og mange var de timer
av det hyggeligste samvær, jeg hadde med mine ny venner, like
som fortroligheten mellem lille Minnie og mig — som man nok
tør forståa — bare tiltok for hver dag.
Faar jeg likesaa gjerne beskrive hende med det samme. Hun
gik nu i sit tiende aar, var meget høi for sin alder, med store,
dypblaa øiner og kulsort håar — efter sin avdøde mor, en span
jerinde. Med et usedvanlig opvakt og livlig ansigtsuttryk gav
hun ogsaa løfte om at ville bli meget vakker. Som eneste barn
— fordi hendes far først hadde giftet sig i en fremskutt alder,
og hendes mor var død bare faa dage efter hendes fødsel —
blev hun derved ogsaa hans eneste arving, og Mynheer Van
derwelt var øens mægtigste plantageeier, til hvem endog den
hollandske regjering stod i gjældsforhold for ganske betydelige be
løp. Minnie var av de meget ømhjertede smaapiker, med ut
præget hengivelsestrang. Helt til dette øieblik hadde det bare
været saa som saa bevendt med hendes skoleundervisning, hvori
ogsaa en av hovedgrundene blev at søke til at det nu var hen
des fars sterkeste længsel at faa vende tilbake til Holland, saa
snart anledning dertil frembød sig. Jeg var snart seiv blit som
en av deres egne og blev ogsaa behandlet som saadan. Derfor
var det ogsaa en tung avsked, jeg tilsidst allikevel maatte ta,
saavel med far som datter, og jeg negter ikke for, at jeg fældte
taarer ved den.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free