- Project Runeberg -  Percival Keene /
152

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152
Men paafølgende morgen var vi atter under seil for ved
Jamaika at støte til admiralen.
Bob Cross hadde git mig et vink om, at han gjerne vilde
ha en liten passiar med mig under min første vakt. Jeg møttes
med ham paa kobryggen — vort sedvanlige møtested.
«Master Keene," sa han, Jeg har litt nyheter til Dem fra
igaaraftes og gjennem kapteinens hovmester. Ganske sandt, at
fyren er av dem, som lægger øret til og lytter ved dørene,
men han har tilovers for Dem og vil gjerne vite besked, i god
mening, naar det er no’ som angaar Dem. Og nu skal Dere
høre, sir! Han, denne hollandske Krøksus’en, som Dere frelste
fra disse fordømte nigger-piraterne, se, han kom til kaptein Del
mar igaarmorges, og efterat dem hadde pratet litt hit og dit, sa’n
til kapteinen, at hans ønske var, at De skulde forbli hos’n for
godt og forlate Hs. Majestæts tjeneste. Og hans bøn til kap
teinen var nu, at Dere skulde faa Demses avsked, for saa vilde
han bli som en far for Dere, eftersom Dere seiv ingen far hadde,
Der blev endda snakket en hel del, som hovmesteren ikke kunde
finde traaden i, men det dreide sig om det samme. Nok om det,
kapteinen indrømmet, at det var sandt, at De ingen far hadde
længre, men la til, at han betragtet Dere som sin egen søn
og under ingen omstændigheter kunde skilles med Dere. Der
til, sa han, var Dere saa lovende som officersemne, at det vilde
være en skam, om én som Dere skulde forlate tjenesten, og
derom kunde der overhodet ikke bli tale engang. Den gamle herre
snakket endnu en hel del og gik kapteinen haardt paa klingen
med sine bønner, men det hjalp altsammen ingenting. Han vilde
aldrig, forsikret kapteinen, slippe Dere ut av sine hænder, før
han saa Dere som fregatkaptein paa en fin fregat. Fra da av
blev De naturligvis Demses egen herre og fik handle som Dere
syntes seiv."
~Gode nyheter det, Bob, som glaeder mig, kan jeg forsikre
Dem."
~Ja, gode? Det er sikkert det, master Keene!" Saa snak
ket vi endda litt mere om tingen, idet Bob som sedvanlig slut
tet med en advarsel til mig om, at jeg fremdeles i min optræ
den overfor kapteinen maatte gi indtryk av ingenting at vite,
hverken om det ene eller det andet. Her blev forøvrig ogsaa
vor konversation avbrutt ved en melding fra utkiksmanden forut :
~Stor seiler paa styrbord baug!"
~Stor seiler paa styrbord baug!" blev gjentat av vaktunder
officeren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free