- Project Runeberg -  Percival Keene /
190

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

190
ikke var mindre henrykt over end Bob seiv. Samme dag mot
tok jeg desuten en middagsindbydelse fra admiralen. Ved min
ankomst til hans bolig og faa minutter før vi skulde gaa til
bords, kaldte han mig ut til sig paa verandaen, til en privat
samtale.
~Mr. Keene," sa han, Jeg har ikke glemt Deres tur med
sjørøverskonnerten. Ogsaa har lord de Versely talt til mig om
Deres raske og konduitemæssige optræden ved forskjellige
andre anledninger. De samme lovord har De erholdt av ham
i hans indberetninger til admiralitetet, til hvilke ogsaa jeg har
sluttet mig. Hold derfor bare videre frem, som De stevner, og
det skal ikke vare længe, før De staar som commander ombord
paa en korvet. La der endnu bare gaa nogen maaneder hen,
og jeg haaber, De alt skal kunne stikke Deres avancement til
denne rang i lommen."’
jeg takket, dypt bevæget, og saa gik vi ned til middagen.
Paafølgende morgen tok jeg et hjertelig farvel med alle mine
gamle skibskamerater ombord paa ~Manilla", og en baat blev
bemandet for at føre mig og Bob Cross over til ~Ildfluen".
Herunder møtte der mig atter en overraskelse, idet jeg ganske
uventet blev fulgt paa veien av et tre ganger hurra fra
~Manillas" besætning oppe i riggen under baatsmandspipens
skingrende anførsel. Kommet ombord paa skonnerten, kom
manderte jeg hele besætningen agterut og læste op for den,
først min egen utnævnelse og derpaa Bob Cross’s. Saa gik
jeg ned i kahytten, drevet av en uimotstaaelig trang til nu
endeiig at faa være alene.
Hvad var det ikke igrunden for en karriere, jeg her hadde
gjort? filosoferte jeg. Her stod jeg allerede som korvetkaptein
i en alder av bare tyve aar. Og hvad kunde jeg saa ikke
siden bringe det til, om jeg fremdeles hadde lykken med mig
og aldrig forsømte nogen anledning til at udmerke mig, noget
jeg ogsaa hellig lovet mig seiv ikke at gjøre. Saa tænkte jeg
ogsaa paa lord de Versely’s venlighet overfor mig og paa de
fremtidsutsigter, jeg paa den kant maatte ha. Især for det til
fældes skyld, om han nu gik hen og giftet sig og fik børn, —
det værste som kunde hænde mig!
Jeg blev avbrutt i mine betragtninger ved, at det banket
paa hos mig, og Bob Cross traadte ind. Han var i en eneste
henrykkelse over sin forfremmelse til underofficers rang, og
saa pratet vi endel saavel om mine som om hans private
affærer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free