- Project Runeberg -  Percival Keene /
199

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

199
nu er turen til briggen. Faar prøve, hvad for kaliber det kan
være, de mønstrer med der ombord."
~Nei, vent litt, Gross," sa jeg; ~vi faar ikke slippe skonner
ten fra os endnu. Efter de seilmanøvrer, jeg ser de foretar
der ombord, saavidt jeg skjønner, med at la storseilet gaa og
faa et nødseil sat, er det utvilsomt deres mening nu at falde
av og løpe ned i ly av briggen. Over med roret, Cross, og styr
ned paa skonnerten, til vi har hende to streker paa bakbords
baug, og sving saa kanonen og gi hende en ny mundfuld ind."
Som forutset av os, hadde de nu paa skonnerten faat et
ståk fra baugsprydet ført agterover til storesaling og lot paa
dette et seil gaa til tops, for ved hjælp herav at kunne
falde av og styre ned paa sin ledsager og i læ av denne. Men
som vi seiv løp nedover med den tredobbelte fart og nu ret
imot hende, saa vi os ogsaa istand til at komme skonnerten
ganske tæt ind paa livet og herunder sende hende skud paa
skud fra vor store kanon. Samtidig gjorde skonnerten seiv intet
forsøk paa at gaa rundt og gi os det glatte lag, mens vore egne
langskibs sopende kuler maa ha været av ganske betydelig virk
ning. I en halv kvartmils avstand fra hende kastet vi atter
til vinden og gav hende vort glatte lag. Hadde vi fulgt efter
endnu litt længer, skulde vi derved seiv være kommet briggen
nærmere end behagelig for os. Det viste sig ogsaa at være
paa høieste tid, for i samme nu, som vi foretok denne sidste
manøvre, gjorde briggen det samme, hvorpaa en ganske fin
kraftprøve i kapseilas tok sin begyndelse mellem os.
~Nu tar vi det med briggen paa samme fagon som med
skonnerten, Cross," sa jeg. ~Lykkes det os nu bare at faa
skutt ned endel av rig og rær paa hende uten at dele sam
me skjæbne seiv, blir her fint arbeide for os at gjøre. Skulde
det motsatte bli tilfældet derimot, og vi mister vore egne stæn
ger, saa hun kommer op langs siden paa os . . godt, saa faar
vi slaas til sidste mand."
Efter godt og vel en times forløp, hvori hverken briggen
hadde vundet paa os eller vi paa den, samtidig som jeg imens
lot mine folk skaffe til middag, gav jeg ordre til atter at gaa
rundt for at komme fyren litt nærmere og føle de godtfolk litt
paa tænderne.
Ti minutter efter hadde vi passert briggen i en kvartmils
avstand paa motsat baug, og hadde tre ganger sendt hende en
hilsen fra vor svingbasse og seiv til tak herfor faat svar fra
hendes hele bredside.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free