- Project Runeberg -  Percival Keene /
223

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223
Hun indbød mig derpaa til at bli og indta middag med
hende, som jeg ikke sa nei til, og inden denne var over, hadde
jeg allerede gjort yderligere fremskridt i den gamle dames
agtelse. Vi befandt os alene paa tomandshaand under hele
middagen, da nemlig hendes selskapsdame forinden var for
svundet, i samme øieblik som tjeneren meldte, at der var ser
vert. Miss Delmar gjorde mig de hundrede spørsmaal, saavel
lord de Versely angaaende som mine oplevelser med ham i al
den tid, jeg hadde gjort tjeneste under ham. Ogsaa var dette
netop et tema for mig at bli veltalende om, mens jeg særlig
dvælte ved episoder, som tjente til at stille hs. herlighets mod
og tapperhet i det sterkeste lys, og stadig vendte tilbake til
hans venlighet overfor mig personlig.
~Min nevø," svarte hertil den gamle dame, ~har ogsaa tit
og ofte omtalt Dem for mig med al honnør, kaptein Keene.
Det er mig en fornøielse av Deres egne læber at høre, at De
gir ham æren for, at der er blit en saa flink officer av Dem.
Men jeg vet jo, at De har udmerket Dem senere ogsaa, efter
at være kommet helt paa egen haand. Apropos, kaptein
Keene," la hun til, ~vet De om, at De er kommet til verden
her, i dette hus?"
~Det er mig saa berettet, madame."
~Saamæn er De det, og jeg tviler heller ikke paa, at tingen
i sin tid er blit Dem fortalt av Deres avdøde mor. Deres mor,
ja, hun var saa smuk og saa flink og begavet!" — her sukket
den gamle dame, — ~og jeg har holdt Dem i mine armer,
kaptein Keene, da De bare var nogen faa dage gammel."
n Det var en stor ære, De dermed beviste mig, madame,"
svarte jeg hertil. Saa tok vor samtale, — hvad ingenlunde var
mig imot, — en anden retning.
Ved min avsked fra hende et par timer senere mottok jeg
av den gamle dame hendes indbydelse til at komme og til
bringe nogen tid paa Madeline Hall, og da helst et par dage
forut for den Iste september, for at jeg kunde bli med paa
høstjagten.
»Jeg venter min nevø, lord de Versely, hit," sa hun, ~og
med ham vil følge en fætter av ham, oberst Delmar paa
M Rifles" og en eller et par herrer til. Hvad særlig obersten
angaar, er han en overmaade fin og elskværdig mand."
Jeg tok med sand fornøielse imot indbyddsen og sa farvel.
Saa rullet min vogn atter avsted med mig, mens jeg snart sat
hensunket i dype betragtninger. Uvilkaarlig maatte jeg gjen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free