- Project Runeberg -  Percival Keene /
238

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238
langt under ham i stand. Med litt eftertanke fandt jeg allike
vel dette, her ute paa landet, ikke saa besynderlig; det
kunde jo være om vildtbestanden og hundrede andre ting, de
snakket sammen.
Middagen hos mr. Warden var rneget munter, og han av
sluttet den med et venskabeiig vink ti! mig om, at jeg neppe
blev den som ved leilighet trak det korteste stråa efter de
papirer, som den foregaaende dag var blit undertegnet. Noget
nærmere kunde han herom ikke si mig, fordi dette vilde blit
et tillidsbrud fra hans egen side. Jeg lot seiv et ord falde
om, hvorledes jeg snart atter skulde ut paa de blaa belger,
hvortil han svarte, at han ikke skulde undlate at vareta mit
tarv oppe paa herresætet under mit fråvær saalænge. Ogsaa
bad han mig skrive ham til og betragte ham som min ven.
~Jeg forlanger selvfølgelig ikke Deres hele fortrolighet saan
med engang, min kjære kaptein Keene", sa han, ~men jeg har det
haab, at De vil skjænke mig den efterhaanden, som De lærer
mig at kjende, og at De under ingen omstændigheter vil slåa
vrak paa den, hvor og naar mine raad kan være Dem til nytte.
Jeg har en taknemmelighetsgjæld overfor Dem at avbetale paa,
og det vil være mig en sand glæde at faa lov til det, saasandt
det bare staar i min magt." Jeg takket ham for hans venlig
het og lovet at benytte mig av den, hvorpaa vi skiltes som
virkelig gode venner.
Dagen derpaa igjen, — fredag, — mottok vort jagtparti en
ganske betydelig forøkelse. Jeg hadde ikke været mere end en
times tid ute i marken og stod netop tæt i nærheten av lord de
Versely, mens denne holdt paa at lade sin jagtbøsse, da der
smaldt et skud paa kort avstand fra os og jeg styrtet om for
føtterne av ham, — tilsyneladende død. En av vore drivere
løp avsted for at se efter, fra hvem skuddet var kommet, og
gjorde den opdagelse, at det var oberst Delmar. Denne kom
seiv styrtende til nu og fortake, i hurtige, stammende ord om,
hvorledes hans gevær tilfældigvis var gaat av for ham, endnu
mens han stod og satte ny knaldhætte paa, og i hvilken grad
han beklaget det forefaldne. Hans forklaring var henvendt til
lord de Versely, som knælte ned ved siden av mig, (efter hvad
jeg senere fik besked om), og la den allerstørste sorg og be
kymring for dagen. Min hat var ved skuddet slitt av hodet
paa mig. Den var fuld av blod og hele bakhodet paa mig ilde
medfaret. Jeg aandet fremdeles, men besværlig og var fuld

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free