- Project Runeberg -  Percival Keene /
243

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

243
~Hr. major/’ svarte jeg med rolig kulde som folge herav,
~De vet ikke seiv, hvad De siger; saa la os heller ’snakkes
nærmere ved imorgen tidlig." Dermed reiste jeg mig og drog
mig tilbake til mit soveværelse, og straks efter brøt hele sel
skapet op.
Straks efter traadte oberst Delmar ind til mig paa mit
værelse, uttalte sin sterkeste dadel over majoren for hans op
træden, som han tilskrev hans beruselse, og lovet at faa ham
til at sende mig en passende undskyldning. Især som han ikke
kunde tvile om, at majoren seiv skulde være den første til at
tilby mig denne, saasnart han den paafølgende morgen var
kommet til kundskap om sine ord og sin opførsel.
Jeg svarte med en bemerkning om, at jeg skulde anta det
samme, og dermed forlot obersten mig. Ja, jeg var i virkelig
heten personlig saa fuldt og fast overbevist herom, at jeg over
hodet ikke skjænket saken en eneste tanke mere, men faldt
straks i dyp søvn, som jeg ikke vaagnet fra, før obersten tem
melig langt frem paa morgenen den paafølgende dag atter
traadte ind til mig.
~Naa, oberst?" sa jeg.
~Ja, min kjære Keene," svarte han, Jeg har været hos
majoren, og da jeg fortalte ham om optrinnet ved bordet den
foregaaende aften, svarte han til min forbløffelse, at han erin
dret det altsammen særdeles vel, men ikke vilde tilbakekalde
et ord av, hvad han hadde sagt. Jeg prøvde men forgjæves
paa at tale manden tilrette. Han holder paa, at bare en kujon
tar sine ord i sig igjen, og at han ikke agter at gjøre Dem
nogen undskyldning."
~I saa tilfælde," svarte jeg, ~staar der heller ikke for mig
mere end ett tilbake at gjøre."
~Det samme sa ogsaa jeg ham som Deres ven," nikket
obersten, ~og trængte yderligere ind paa ham med mit for
langende om, at han skulde erkjende sin forløpelse, men majoren
var ikke til at faa av flekken. Dermed paatok jeg mig an
svaret for at fortælle ham, at jeg var kommet i min egenskap
som ven av Dem, Keene, for at be ham opgi navnet paa en
officer, jeg kunde henvende mig til. jeg haaber, det ikke var
galt gjort av mig?"
~Paa ingen maate; jeg er Dem bare taknemmelig for det,"
svarte jeg, mens jeg trak min slobrok paa.
„Manden rnaa jo være ruskende gal!" brast det ut av
obersten. ~Og saa ærgerlig, at jeg skulde faa ham hit? Jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free