- Project Runeberg -  Percival Keene /
273

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXII - XXIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

273
~0g Gud være lovet, at De endelig kom," sa hendes far,
~og dernæst for, at det endelig ser ud til, at krigen nu snart
skal faa en ende."
~Og De gaar ikke oftere tilsjøs igjen, Percival?" spurte
Minnie.
~Man overlater mig neppe nogen kommando mere," svarte
jeg, ~efterat jeg er forlist med det skib, jeg førte. For den,
som ingen beskytter mere eier til at tale ens sak, er den ting
at ha været uheldig og at være skyldig ett og det samme."
~Aa, hvor det glæder mig! Saa blir De pent iland og kom
mer istedet paa besøk til os."
Jeg hadde paadradd mig litt saarfeber under hitkjørselen,
og mit såar smertet mig endel. Saasnart dette nu var blit for
bundet for natten, forlot far og datter mig, forat jeg kunde
finde den hvile, jeg trængte. Men det blev til ingenting med
søvnen; uavladelig vedblev Minnies yndige skikkelse at fore
svæve mig, og jeg blev liggende i tanker paa hende helt til
daggry.
Jeg var for første gang i mit liv forelsket, det var tingen.
Og det opover begge ører ovenikjøpet. Ja, saa jeg var aldeles
kaput av forelskelse, før morgenen brøt frem. Og isandhet, der
fandtes heller intet underlig heri overfor noget, i ett og alt saa
henrivende yndig, som Minnie var. Likesaa litt som det i mindste
maate forundret mig, at hun, — efter hvad Vangilt kunde for
tælle, allerede — hadde hat friere i mængde.
XXIII.
Jeg saa blek ut, med feber, den paafølgende morgen, noget
saavel Vanderwelt som Minnie med bekymring hadde lagt
merke til.
~Aanei, men som Deres haand brænder, og hvor blek De
er idag," sa Minnie. ~Bare doktoren vilde komme snart."
~Jeg fik ikke sove inat, Minnie. Og deri var bare De og
ingen anden skyld."
~Var jeg —?"
~Jo, som jeg siger! Det var uraad for mig at falde isøvn,
bare for mine tankers skyld paa Dem, og det forekom mig, som
sat De der og betragtet mig, den hele nat igjennem, aldeles som
De gjør det nu."
IS — Marryat: Percival Keene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free