- Project Runeberg -  Keraban Stivnakke. Rejse fra Konstantinopel til Skutari rundt om det sorte Hav /
3

(1884) [MARC] Author: Jules Verne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Del - 1. Van Mitten og hans Tjener Bruno spadserer omkring, ser og passiarer, men forstaar ikke det mindste af, hvad der foregaar omkring dem

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vandrede om paa Pladsen. Og naar de ikke gav noget
Svar paa Spørgsmaalet saa var det ikke, fordi de ikke
kjendte .Landets Sprog. De forstod tilstrækkelig godt
Tyrkist» den ene, fordi han i 20 Aar havde brugt det til
fin Handelskorrespondance« den anden, fordi han ofte
havde tjent sin Herre som Sekretær· skjønt han i Vir-
keligheden kun var hans Tjener-

Det var to Hollasndere fra Rotterdam, Jan van
Mitten og hans Tjener Brnno, hvem en ejendotnmelig
Skcebne havde fort til det yderste Evropas Grænser.

Van Mitten var en Mand paa 45 s. 46 Aar, blond,
med blaa Øine, gult Kindskjcrg og Fivstjceg uden Over-
skjaeg« med røde Kinder-, en Ncefe, der var lidt for lang
til Ansigtet, bredstuldret, lidt over Middelhejde, en rigtig
Hollcender, og aabenbart en meget brav Fyr. Han var
upaatvivlelig et af disse blade, medgjorlige Mennesket-,
der hellere giver efter paa alle Punkter end indvikler sig
iStrid, der er langt mindre skabte til at byde end til at
lyde, disse rolige, sleginatiske Personer, om hvilke man i
Almindelighed siger, at de ikke har nogen Vilje· selv
naar de indbilder sig at have en. Naa, de er ikke daar-
ligere Mennesker for det.

En Gang, men ogsaa kun en eneste Gang i sit Liv,
havde van Mitten, efter at være bleven dreven til det
yderste, indviklet sig i en Drøftelse, som havde de al-
vorligste Følgen Den Dag var han rigtig gaaet ud af
sit gode Skind, men var siden krobet ind i det igjen.
J Virkeligheden vilde han maaske have gjort bedre i at
give efter, og han vilde uden Tvivl ikke have betænkt sig
paa at gjøre det, hvis han havde vidst, hvad Fremtiden
havde forbeholdt ham. Men det er ikke rigtigt at fore-
gribe de Begivenheder, hvorom denne Historie skal berette.

IO








<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:39:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keraban/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free