- Project Runeberg -  Keraban Stivnakke. Rejse fra Konstantinopel til Skutari rundt om det sorte Hav /
347

(1884) [MARC] Author: Jules Verne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Del - 13. Efter at have holdt Stand imod sit Æsel holder Seigneur Keraban Stand imod sin værste Dødsfjende

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



347

opdagede. Man kjendte Ophavstnanden til Amasias
Bortforelse, og det traf sig saa underligt, at det netop
skulde være den samme Saffar, som Seigneur Keraban
allerede skyldtc saa megen Gjengjceldelse.

Men skjønt den lille Karavane havde opdaget det
Baghold, som den var lokket i, blev Faren derfor ikke
mindre. Den kunde vente hvert Øieblik at blive an-
greben, og Ahmet med sin resolnte Karakter tog da ogsaa
hurtig sit Parti.

—- Mine Venner, sagde han, vi maa øieblikkelig
forlade dette Pas. Hvis man angriber os her i denne
Stnrvring, omgiven af høie Klipper. kommer vi aldrig
levende Ud-

— Lad os skvnde os, svarede Keraban. —— Brune,
Nizib og De, Seignenr Yanar, livld Deres Vaaben rede.

— Stol paa os, Seignenr iler-avan, svarede Yanar,
Te skal faa at se, hvad min Søster og jeg kan udrette.

— Ja, vent! svarede den modige knrdiste Dame og
svingede sin Yatagan med en glimrende Bevægelse Jeg
sial ikke glemme. at jeg nu har en Elsker at forsvare.

Dette var vel den storste detygelfe· som van
Mitten endnu havde maattet doje, at hore den ufor-
fcerdede Kvinde tale saaledes. Men han paa sin Side
greb da ogsaa en Revolver, fast bestemt paa At glka
sin Pligt.

· Alle gjorde sig rede til at forlade Passet og begive
sig ud paa Sletten, da Brune, som dog bestandig
havde Madsporgsmaalet i Hovedet, gjorde følgende Ve-
incerkning:

— Vi kan da ikke lade dette Æset blive ber.

— Det er sandt. svarede Ahmet. Maaske har
Searpante fort oss vild, og vi er meget længere fra

t.—

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:39:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keraban/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free