- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / I. Enten—Eller. 1. Deel (1843) /
7

(1920-1926) [MARC] [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Διαψαλματα

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

staae vi ikke Alle der som Nureddin og bukke og skrabe
ængstelige for at forlange for Meget og for Lidet? Eller
nedsættes ikke efterhaanden enhver storartet Fordren til en
sygelig Reflekteren over Jeget, fra at kræve til at kræve sig,
som vi jo opdrages og afrettes til.

*     *
*



Forknyttet er jeg som et Scheva, svag og overhørt som
et Dagesch lene, tilmode som et Bogstav, der er trykket
bagvendt i Linien, og dog umaneerlig som en Pascha af tre
Hestehaler, iversyg paa mig selv og mine Tanker som Banken
paa sine Seddel-Skriverier, overhovedet saa reflekteret i mig
selv som noget pronomen reflexivum. Ja gjaldt det om
Ulykker og Sorger, hvad der gjelder om de bevidste gode
Gjerningen at de, der gjøre dem, have deres Løn borte,
gjaldt dette om Sorger, da var jeg det lykkeligste Menneske:
thi jeg tager alle Bekymringer forud, og dog blive de alle
tilbage.

*     *
*



Deri yttrer sig blandt Andet Folke-Litteraturens uhyre
poetiske Kraft, at den har Styrke til at begjere. I
Sammenligning med denne er vor Tids Begjer paa eengang
syndig og kjedsommelig, fordi den begjerer hvad Næstens er.
Hiin er sig meget godt bevidst, at Næsten eier ligesaa lidet
det den søger, som den selv gjør det. Og skal den begjere
syndigt, saa er den saa himmelskrigende, at den maa ryste
Mennesket. Den lader sig Intet afprutte af en nygtern
Forstands kolde Sandsynlighedsberegninger. Endnu skrider Don
Juan over Scenen med sine 1003 Elskerinder. Ingen vover
at smile af Ærbødighed for Traditionens Ærværdighed.
Havde en Digter vovet det i vor Tid, da var han bleven
udleet.

*     *
*



<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jan 21 23:07:32 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/1/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free