- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / I. Enten—Eller. 1. Deel (1843) /
15

(1920-1926) [MARC] [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Διαψαλματα

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Naar Elskov skal have Noget at betyde, maa den i sin
Fødselstime være beskinnet af Maanen, ligesom Apis for at
være den sande Apis skulde være maanebeskinnet. Den Ko,
der fødte Apis, skulde i Undfangelsens Øieblik være beskinnet
af Maanen.

*     *
*



Det bedste Beviis, der føres for Tilværelsens
Jammerlighed, er det, der hentes fra Betragtningen af dens Herlighed.

*     *
*



De fleste Mennesker haste saa stærkt efter Nydelsen, at
de haste den forbi. Det gaaer dem, som det gik hiin Dverg,
der bevogtede en bortført Prindsesse i sit Slot. En Dag
tog han sig en Middagssøvn. Da han en Time efter
vaagnede op, var hun borte. Hurtigt trækker han sine
Syvmiils-Støvler paa; med eet Skridt er han hende langt forbi.

*     *
*



Min Sjæl er saa tung, at ingen Tanke mere kan bære
den, intet Vingeslag mere løfte den op i Ætheren. Bevæges
den, da stryger den kun langs hen med Jorden som Fuglenes
lave Flugt, naar det blæser op til et Tordenveir. Over mit
indre Væsen ruger en Beklemmelse, en Angst, der ahner et
Jordskjælv.

*     *
*



Hvor er Livet tomt og betydningsløst. — Man begraver
et Menneske; man følger ham til Jorden, man kaster tre
Spader Jord paa ham; man kjører ud i Karreet, man
kjører hjem i Karreet; man trøster sig med, at der ligger et
langt Liv for En. Hvor langt er vel 7 × 10 Aar?
Hvorfor gjør man det ikke af paa eengang, hvorfor bliver man
ikke derude, og gaaer ned med i Graven, og trækker Lod om,
hvem den Ulykke skal times, at være den sidst Levende,
der kaster de sidste tre Spader Jord paa den sidste Døde?

*     *
*



<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jan 21 23:07:32 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/1/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free