- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / I. Enten—Eller. 1. Deel (1843) /
422

(1920-1926) [MARC] [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Forførerens Dagbog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

422

hold Dig fast til mig; jeg bliver ikke svimmel. Man bliver
i aandelig Forstand aldrig svimmel, naar man kun tænker paa
een eneste Ting, og jeg tænker kun paa Dig — i legemlig
Forstand aldrig svimmel, naar man fæster Øiet kun paa een
eneste Gjenstand, jeg seer kun paa Dig. Hold Dig fast; hvis
Verden forgik; hvis vor lette Vogn forsvandt under os, vi
holdt dog hinanden omsluttede, svævende i sphærisk Harmoni.

Din Johannes.

Det er næsten for meget. Min Tjener har ventet sex»·
Timer, jeg selv to i Regn og Blæst, alene sor at passe det
kjære Barn Charlotte Hahn op. Hun pleier hver Onsdag i
Løbet mellem to og sem at besøge en gammel Tante, hun har.
Netop idag skal hun ikke komme, netop idag da jeg saa meget
ønskede at møde hende. Og hvorfor? fordi hun bringer mig
i en ganske bestemt Stemning. Jeg hilser hende, hun neier
paa eengang ubeskrivelig jordisk og dog saa himmelsk; hun
bliver næsten staaende, det er som skulde hun synke i Jorden,
og dog har hun et Blik, som om hun skulde hæves op til
Himlen. Naar jeg seer paa hende, bliver mit Sind paa een-
gang høitideligt og dog attraaende· Forovrigt beskjeftiger
Pigen mig slet ikke, blot denne Hilsen forlanger jeg, intet -
Mere, om hun selv vilde give det. Hendes Hilsen bringer
mig i Stemning, og Stemningen ødsler jeg igjen paa Cor-
delia. — Og dog vedder jeg paa, at hun paa en eller anden
Maade er sluppen os forbi. Det er ikke blot i Comedier,
men ogsaa i Virkeligheden, vanskeligt at passe paa en ung
Pige; man maa have et Øie paa hver Finger. Der var en
Nymphe, Cardea, der gav sig af med at narre Mændene
Hun opholdt sig i Skovegnes» lokkede sine Elskere ind i det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jan 21 23:07:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/1/0456.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free